Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Framtiden skal bli pengelens

Penger lønner seg ikke! Dyre sedler og mynter er erstattet av kredittkort og mobilbetaling. Snart kan vi overføre penger med kroppen eller overlate betaling til kjøleskapet. Og i framtiden er valutaen kanskje kvantepartikler.

Forestill deg drive-in-slusen til en restaurant i en nær framtid. Du bestiller frokost og kjører videre til neste vindu.

Her får du maten overrakt i en pose gjennom bilruten og kjører videre til jobben. Men hei, glemte du ikke å betale? Nei – det skjedde bare automatisk.

Kredittkort eller betalingsapper er overflødige. I stedet gjenkjenner en sensor den elektromagnetiske strålingen som bilen sender ut.

Bilens identitet blir bekreftet, og penger blir overført fra kontoen din, som er knyttet til bilen.

Slik kan virkeligheten se ut om få år. Ikke bare sedler og mynter, men også lommebok og kredittkort holder nemlig på å bli avskaffet. I stedet kan vi betale med kroppen vår, tingene våre – eller tiden vår.

I framtiden kan det faktisk bli vanskelig å gjenkjenne penger som tall på en bankkonto – forskere vil nemlig skape helt nye «penger» av kvantetilstander.

Hvorfor har kroner og ører egentlig noen verdi? Se pengenes historie her:

Hvordan kan sedler, mynter - og tall på en bankkonto - ha den verdien de har? The Open University gjennomgår pengenes historie i 10 trinn - fra bytteøkonomi frem til finanskrisen. De kaster også et blikk inn i fremtiden.

Kontantene forsvinner

Metallmynter og krøllete sedler holder på å forsvinne. Det gjelder særlig i Danmark, Finland, Norge og Sverige, som går forrest i den digitale omstillingen – andelen personer med smarttelefon i disse landene er i gjennomsnitt 92 prosent.

Det brukes kontanter til 87 prosent av alle kjøp i Spania, men tallet er bare 20 prosent i Sverige. Forskere fra Kungliga Tekniska Högskolan spår at svenskene helt har droppet kontantene i 2023.

Samtidig stormer for eksempel digitale innloggingsløsninger til banker fram. Andelen av brukere av det norske BankID er 74 prosent, mens Finland leder an med 87 prosent brukere av løsningen TUPAS.

Kontanter blir avløst av kredittkort med kontaktløs betaling og apper som Apple Pay. Og selv om det slett ikke er en del av hverdagen for alle, har kryptopenger som bitcoins i de siste årene skapt valutasystemer parallelt med sentralbankene verden over.

Kroppen er ditt nye kredittkort

Snart kan vi droppe både kort og kode og i stedet bruke kroppen vår til å betale. Programvare kan skille mennesker fra hverandre ut fra unike mønstre i øyne, fingre, håndflater og ganglag.

Kontantenes forsvinningsnummer gjør betaling billigere. Det skyldes at den fysiske håndteringen av sedler og mynter krever tid, blant annet fordi kassen må gjøres opp ved stengetid, og pengene må fraktes videre til banken.

Dessuten koster alarmer og vektere penger. I Danmark har Nationalbanken regnet ut at en betaling med kontanter i gjennomsnitt koster 4,5 kroner, men bare 2,4 kroner med bankkort.

Men det kontaktløse samfunnet er bare begynnelsen. Som Christine Lagarde, direktør i Det internasjonale pengefondet, sa til et foredrag i 2018: «Pengene selv forandrer seg.»

Snart forsvinner alt som vi pleier å forbinde med penger, og det begynner med lommeboken og kredittkortet.

Ganglag godkjenner betaling

Et sted der både lommebok og kredittkort kan forsvinne, er supermarkedet. Det består normalt av faste bestanddeler: varehyller, handlevogner og kasser der du betaler. Supermarkeder verden over er imidlertid i gang med å fjerne kassene.

Valuta blir fortsatt overført – bare automatisert, slik at betalingen ikke lenger må fiskes opp av lommen.

For eksempel har internettgiganten Amazon opprettet supermarkeder ved navn Amazon Go, der kundene skanner smarttelefonene sine ved inngangen.

Varene som folk legger i kurven, identifiseres av kameraer. Betalingen blir til slutt automatisk trukket fra kontoen som er registrert ved skanningen av smarttelefonen.

© Shutterstock & Ken Ikeda Madsen

Kjøleskapet kjenner matens utløpsdato

Melken holder på å bli sur, og en spekepølse holder på å tørke ut. Men nå kan kjøleskapet selv sørge for ferske varer. Internettgiganten Amazon har tatt patent på et kjøleskap som selv kan oppdage når matvarer går ut på dato. For eksempel vil kjøtt og fisk over tid skille ut molekylet cadaverin. Kjemiske sensorer skal måle konsentrasjonen av cadaverin, og kameraer skal overvåke for eksempel utseende til frukt og sammenligne med en database med bilder av samme type varer i ulike tilstander av forfall. Amazons mål er å integrere systemet med bestilling av nye matvarer. Slik kan vi en dag få kjøleskap som på egen hånd bestiller nye varer når behovet oppstår.

Og betaling kan også godkjennes uten at du trekker en smarttelefon opp av lommen – nemlig ved hjelp av kroppen. Teknikker der kroppen brukes som godkjenning, kalles biometri, og området er i rask vekst.

Blant annet bruker over halvparten av smarttelefonbrukere i de nordiske landene i dag fingeravtrykk til å logge inn på apper og godkjenne betalinger.

Biometri er mer enn fingre og ansikter – hele kroppen kan brukes, for eksempel med teknologien gait recognition, der programvare verifiserer identitet ut fra en persons ganglag.

Forskere ved universitetet IIUM i Malaysia har for eksempel utviklet en teknikk som bygger på silhuetter. Først markeres på et bilde silhuetten av en person som går mens beina er lengst fra hverandre.

Deretter markeres silhuetten når beina er tettest på hverandre. De to silhuettene er begynnelsen og slutten på en hel «syklus». På i alt elleve bilder over en syklus blir alle silhuetter samlet til ett bilde som viser personens kroppsform under gange.

Hver «gangsilhuett» er unik, slik at den kan bekrefte en identitet – på like fot med ansiktstrekk eller fingeravtrykk, men sikrere, for det er vanskeligere å kopiere et ganglag enn et fingeravtrykk eller et ansikt med en maske.

Firmaet Watrix, som har spesialisert seg på gait recognition, har klart å gjenkjenne folks ganglag på 50 meters avstand.

Dermed er gait recognition mer praktisk enn for eksempel ansiktsgjenkjenning, der du skal nærmere et kamera for å bekrefte identiteten.

Derfor samarbeider betalingsgiganten MasterCard nå med et transportfirma om å installere gait recognition som «adgangsbillett» når folk for eksempel hopper på toget – i stedet for at de skal skanne et kort eller stemple en billett.

Bilen betaler selv

Én ting er å betale med en telefon eller med kroppens unike kjennetegn.

En annen er å overlate betalingen til tingene våre. Flere og flere ting, som verken er telefoner, nettbrett eller datamaskiner, blir koblet til internett og kan kommunisere med hverandre.

Analysefirmaet Gartner anslår at det vil være 25 milliarder ting koblet til nettet i år 2021. Det gjelder alt fra klokker til kjøleskap og biler.

© Shutterstock & Ken Ikeda Madsen

Stråling viser bilens identitet

Alle biler sender ut elektromagnetisk stråling som avslører identiteten. Strålingen kan derfor brukes på samme måte som en pinkode eller et fingeravtrykk.

  • Antenne måler stråling

    Biler inneholder mange elektriske komponenter – fra ledninger til instrumentpaneler og datamaskiner. Alle enhetene sender ut elektromagnetisk stråling, og til sammen danner strålingen et unikt avtrykk. Strålingen fra alle enheter blir fanget opp av en antenne, og programvare danner en graf ut fra strålingens styrke ved de ulike enhetenes frekvenser.

  • Frekvenser viser identitet

    Et dataprogram har blitt «trent» ved å gjennomgå mange strålingsgrafer fra ulike biler. Derfor kan programmet sammenligne grafene til ulike bilder og finne en unik identitet. Små avvik i elektriske kabler og kretsløpene i datamaskinenheter innebærer at to biler
    av samme merke og årgang likevel aldri
    vil ha 100 prosent like grafer.

  • Bilen betaler

    Datamaskinen sjekker at bilen er tilknyttet et bankkort med nok penger. Elektromagnetisk identifikasjon er billigere og øker sikkerheten sammenlignet med RFID, som brukes til betaling av bompenger og ved passeringen av broer. RFID krever en enhet som lages separat
    og kan stjeles – i motsetning til bilens
    innebygget elektriske kretsløp.

Og nettopp biler er en ting som kan betale på egen hånd, for eksempel når de skal lade opp batteriet mens de er parkert.

En forskergruppe har i en artikkel utgitt gjennom organisasjonen IEEE beskrevet teknologien electromagnetic identification (EMID), som bygger på å registrere elektromagnetisk stråling som elektriske deler i en bil sender ut – for eksempel alle ledningene som går rundt i karosseriet.

En antenne fanger opp strålingen og måler styrken ved ulike frekvenser. Styrker og frekvenser danner til sammen en graf.

Og selv om to volvoer av samme modell og årgang ruller ut fra samme fabrikk, vil det være små avvik i de samlede grafene over den elektromagnetiske strålingen som de to bilene sender ut.

Dermed er strålingen en metode til å identifisere en bil som kan sammenlignes med at et fingeravtrykk identifiserer en person.

Teknologien har den store fordelen at den ikke krever ekstra utstyr i bilen – i motsetning de såkalte RFID-merkene som består av en chip og en antenne, og som for eksempel identifiserer en bil når den blir skannet av en RFID-leser ved en bomring.

Et RFID-merke kan stjeles og legges i en annen bil, mens den elektromagnetiske strålingen er innebygget i bilen, som derfor i seg selv er «nøkkelen» som verifiserer kunden og godkjenner at valuta overføres.

App forvandler levd liv til digitale penger

Om ett minutt har du tjent 1 «nim» – slik lyder konseptet i appen Nimses, der brukernes tid blir forvandlet til digitale penger som kalles nims.

Advarsel:
App får kritikk Nimses har blitt kritisert for å minne om et pyramidespill fordi brukere kan tjene «nims» ved å få andre brukere til å være med. Appen har også fått kritikk for å ha en mangelfull beskyttelse av privatlivet. Utviklerne bak appen har tatt kritikken til seg, og ifølge sikkerhetsfirmaet Kaspersky forbedret beskyttelsen av privatlivet, men appen endrer seg løpende, så det er umulig å garantere hvordan den ser ut i dag.

Tid blir til penger

De digitale betalingsmetodene som vinner fram i disse dager, bygger fortsatt på kroner på en bankkonto.

Men verdien av penger er faktisk en abstrakt størrelse. Siden den amerikanske dollaren i 1976 slapp sin direkte kobling til gullreserver, har penger bare verdi fordi nasjonalstater har bestemt at det har de.

Og i dag prøver gründere og forskere å utvikle nye valutaer som også «bare» krever at nok mennesker blir enige om at de har verdi.

Det gjelder for eksempel tid. Konseptet «tidsbanker» fungerer for eksempel slik: Du tilbyr noen timers håndverkshjelp til folk i lokalområdet.

I den lokale tidsbanken opptjener du kreditt som du kan bruke til å få hjelp av andre. Du kan også veksle kreditt til billetter til for eksempel en lokal fotballkamp.

Slike tidsbanker eksisterer i liten skala på mange steder, men programvareutviklere i Ukraina vil utvide konseptet med tid som valuta til hele verden med appen Nimses.

Her opptjener brukerne en valuta som kalles nims for hvert minutt de har vært med. Nims kan for eksempel brukes til å laste opp bilder som andre brukere i samme geografiske område kan interagere med – i stil med andre sosiale medier.

Nims kan også brukes til å betale for kaffe på noen kafeer som aksepterer den nye valutaen, og noen butikker selger klær for nims, som de for eksempel kan bruke til reklame innen appens sosiale univers.

Målet med Nimses er å få nok brukere til å skape et økonomisk system der tid delvis avløser kroner og ører som betalingsmiddel.

Nimses er ikke alene om å arbeide med helt nye typer valuta. Særlig én ny teknologi truer nemlig selv de mest avanserte metodene til å kryptere kontoer og holde hackere ute: kvantedatamaskiner.

Google og IBM har meldt at kvantedatamaskiner innen ti år kan løse oppgaver som er praktisk umulige for vanlige datamaskiner.

Derfor advarer sikkerhetseksperter om at selv såkalte blockchainsystemer – som noen mener er umulige å «hacke» – ikke er trygge.

© Shutterstock & Ken Ikeda Madsen

Kvantefysikk skaper framtidens penger

Forskere holder på å utvikle kvantepenger – en helt ny type digitale penger som ikke kan forfalskes. Prinsippet ble først beskrevet av fysikeren Stephen Wiesner, som har vist hvordan en sekvens av partikler i bestemte kvantetilstander kan representere en viss mengde penger. «Koden» av kvantetilstander kan ikke kopieres, siden tilstandene endrer seg så snart en potensiell falskmyntner prøver å observere dem. Dermed kan kvantepenger kanskje bli et ny, 100 prosent sikker type valuta hvis forskerne klarer å bygge de nødvendige kvantedatamaskinene, som kan danne og overføre kvantetilstandene.

Derfor arbeider forskere med betaling som bygger på noe så eksotisk som kvantetilstander. Det gjelder for eksempel Adrian Kent fra University of Cambridge, som har utarbeidet en teori om de såkalte S-money.

Det er ikke noe folk har på en konto og overfører til hverandre, men biter av informasjon som oppstår i et bestemt punkt i tid og rom som svar på data som kommer fra andre punkter i tid og rom.

S-money står altså ikke og venter på en konto, men skapes bare i det øyeblikket noen skal betale. Det består av en «kvantekode» av en rekke partikler i bestemte kvantetilstander.

Hver kvantetilstand kan ikke stjeles med 100 prosents nøyaktighet fordi tilstandene endrer seg når de blir observert. Derfor kan ikke S-money produseres av en falskmyntner når situasjonen krever det.

Kvantekappløpet vil altså ikke bare gi oss datamaskiner med tusenvis av ganger større regnekraft enn de vi har i dag – det kan også føre til at «penger», både de du kan holde i hånden og de du kan se som tall på en kontoutskrift, blir avløst av kvantepartikler.

Les også:

coronavirus
Sykdommer

Koronavirus-oppdatering: Få overblikket her

61 minutter
Dråper på et teflonbelegg
Materialer

Hvordan virker teflon?

4 minutter
Atomkraft

Thorium og salt skal gi energi til årtusener

13 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul