De amerikanske forskerne er ikke de første som har fått den ideen, men alle andre har måttet gi opp fordi edderkoppens evner er basert på veldig lange DNA-strenger, der de samme sekvensene gjentas igjen og igjen, og det er åpenbart mer enn bakterienes proteinmaskin kan få oversikt over.
Hver gang forskere har forsøkt å overføre spinnegenene, har resultatet vært at bakteriene har endret DNA-et eller ødelagt det.
DNA settes inn i colibakterier
Forskerne fant en ny løsning på problemet ved å dele opp edderkoppens DNA i mye mindre biter.
Deretter satte de inn bitene i kolibakterier, og nå lyktes det. I stedet for å ødelegge DNA-et begynte bakteriene å bruke det og produsere edderkoppsilke i små biter som forskerne ved hjelp av kjemiske triks kunne lime sammen til lange tråder.
Bakterienes silketråd er like god som originalen, både når det gjelder styrke og elastisitet.
Den er derfor det perfekte materialet til blant annet produksjon av ekstremt sterke tekstiler og til tråd som kirurger bruker til å sy sammen for eksempel nerveender med.
Den kunstige edderkoppesilken kan også kanskje erstatte alt fra støtdempere til skuddsikre vester, siden kombinasjonen av elastisitet og styrke gjør den velegnet til å absorbere energi og bremse objekter.
Forskerne håper også at den kunstige silken i framtiden kan brukes som et mer miljøvennlig alternativ til plast, som lages av olje.