For første gang: Forskere sender solenergi trådløst fra verdensrommet til jorden

I flere tiår har forskerne jobbet for å sende solcellene opp over jordens atmosfære, og nå har en gruppe forskere ved Caltech kanskje kommet et viktig skritt nærmere å realisere drømmen.

MAPLE

Systemet bak den trådløse overføringen av energi består av en rekke datastyrte antenner som er satt sammen i grupper på 16.

© Caltech

Selv om bare noen få prosent av verdens energiforsyning i dag kommer fra solstråler, er solenergi utpekt som en av de virkelig store aktørene i den grønne omstillingen.

Derfor jobber forskere over hele verden for å finne løsninger på noen av de store utfordringene på området.

En av dem er at solstrålene bare treffer jorden på dagtid, og at antallet soltimer varierer voldsomt.

Derfor har forskere brukt flere tiår på å utvikle systemer for å sende solceller ut i verdensrommet og på den måten høste solenergi 24 timer i døgnet 365 dager i året.

Nå har forskere klart å høste strøm i verdensrommet og overføre den trådløst til jorden.

Det skriver California Institute of Technology i en pressemelding.

Må være billig og fleksibelt

Prototypen på solcelleanlegget i verdensrommet ble satt i bane rundt jorden 3. januar 2023.

Nå viser det seg at den ikke bare har overlevd selve oppskytingen, men også klarer å fange inn solenergien utenfor jordens atmosfære og overføre den ned til bakken som målbar strøm.

Det gjør den blant annet ved hjelp av en rekke bøyelige og lette antenner som styres av en datamaskin.

Se hvordan forskerne styrer retningen av energien fra verdensrommet:

Når teknologien står helt ferdig, er det meningen at en solcellepark i verdensrommet skal omdanne solenergien til strøm og videre til mikrobølger som, ved hjelp av antenner, sendes til en mottakerstasjon på jorden.

For at den drømmen skal realiseres, må systemet bestå av ekstremt lette materialer, slik at man minimerer behovet for drivstoff. Samtidig må de være så bøyelige at de kan foldes sammen og fraktes i en rakett.

«Solpaneler brukes allerede i verdensrommet, for eksempel til å drive Den internasjonale romstasjonen. Men for å skyte opp og installere systemer som er store nok til å levere strøm til jorden, må vi bygge dem slik at de er ultralette, billige og bøyelige», sier en av hovedaktørene bak prosjektet, Harry Atwater, i en pressemelding.