I alt 847 376 ofre fra i alt 70 land var i fjor i kontakt med FBI.
Nesten halvparten hadde blitt utsatt for nettfiske. Det innebærer at tyver lurer folk til å gi fra seg brukernavn og passord, for eksempel til nettbanker.
Nettfiske foregår vanligvis ved at nettyver sender en e-post som utgir seg for å være fra for eksempel en bank, med en lenke til en kopi av bankens nettsted og en oppfordring om å logge seg inn. Når brukeren klikker logger seg på det falske nettstedet, har vedkommende gitt tyvene adgang til kontoen.
I familie med nettfiske er vishing, som foregår via telefon. Her later tyvene som de er fra banken, skattemyndighetene eller en annen autoritet. De lokker og truer ofrene til å gi fra seg viktige opplysninger.
Ifølge FBI ble det i 2021 stjålet 428 millioner kroner med nettfiske, vishing og lignende triks.
Her ble det stjålet mest penger
Målt ut fra beløp, har det hardest ut over kontorfolket.
FBI opplyser at det i fjor ble stjålet 23 milliarder kroner via e-poster rettet mot bedrifter i såkalte BEC-angrep (Business E-Mail Compromise).
Det er en avansert form for nettfiske der nettyvene sikter seg inn på ledere med adgang til selskapets bankkontoer.
Deretter sendes det ut målrettede e-poster – fra mottakerens sjef eller en annen kollega – med ordre om at større beløp skal overføres til en bestemt konto.
Vanlige nettfiske-e-post sendes ut millioner av gangen, mens BEC-angrep krever at nettyvene kjenner til de ansatte og organisasjonen til bedriften de angriper. Dermed sørger de for at store pengeoverføringer ikke vekker oppsikt i en travel hverdag.
Ut over dette ligger falske investeringer, uekte datingprofiler, skadelig programvare med senere utpressinger og identitetstyverier på toppen over nett-tyverier i FBIs oversikt.
Her framgår det også at folk over 60 år mister de største beløpene.