Faktasjekk: Slik avslører du falske nyheter

Uansett om vi snakker om klimaendringer, korona, krigen i Ukraina eller flyktningstrømmer, sprer falske nyheter seg seks ganger så raskt som sanne historier. Slik avslører du dem.

Uansett om vi snakker om klimaendringer, korona, krigen i Ukraina eller flyktningstrømmer, sprer falske nyheter seg seks ganger så raskt som sanne historier. Slik avslører du dem.

Shutterstock / fizkes

Hvem er avsenderen?

Hvis du er usikker på hvilket medium eller hvilken person som står bak en historie, bør du sjekke om avsenderen er troverdig.

På sosiale medier

Hoveddelen av de falske nyhetene vi som brukere støter på, kommer via sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram.

Hvem sto opprinnelig bak oppslaget? Er det en troverdig avsender?

Er det sannsynlig at den tidligere tyske kansleren Angela Merkel har under 4000 følgere på Twitter – og at hun ville sagt «WTF!!» når hun re-tvitret noe?

© Twitter / Archive.org

Invester et enkelt klikk og undersøk om avsenderen er den vedkommende gir seg ut for.

På sosiale medier er det ofte noen tydelige varsellamper som kan avsløre falske profiler.

Verdens rikeste mann, Elon Musk, på Facebook? Nei, langt ifra. Antallet følgere er altfor lavt, i URL-linjen kan du se hvilket navn kontoen opprinnelig er opprettet under på Facebook – her elonreeve.musk.338 – og så er profilnavnet senere endret … og stavet feil.

© Screenshot / Facebook

På nettsteder

Hvis det er et medium du ikke kjenner – eller ikke helt kjenner troverdigheten til – så se deg rundt på nettstedet. Ser det troverdig ut?

Bruk Google. Søk på andre troverdige avsenderes omtale av mediet. Klikk deg inn på «About»- eller «Om»-seksjonen og les hva de skriver om seg selv.

Hvis saken er signert, så kan forfatternavnet også googles og troverdigheten ganske raskt etterprøves ved å se på hvilke andre saker vedkommende har skrevet og for hvilke medier.

Sist, men ikke minst er det verdt å huske at det er mange nettsteder, for eksempel amerikanske The Onion og kanadiske World News Daily Report, som publiserer oppdiktede historier som satire.

På noen av disse kan det være ganske vanskelig å få øye på satiren ved første øyekast.

«Der fakta ikke betyr noe». Satire- og parodinettsteder vil ofte opplyse om at sakene deres er diktet opp. Enten som her, veldig tydelig, eller mindre tydelig og gjemt på «Om-oss»-siden.

© Screenshot / World News Daily Report

Les mer enn overskriften

Hvis overskriften i en nyhet eller et oppslag på sosiale medier høres for fantastisk eller vanvittig ut til å være sann, så er den sannsynligvis nettopp det.

Sjekk derfor alltid hva det egentlig er for en historie som ligger bak den sensasjonelle eller kontroversielle overskriften.

Klikk deg inn på nettstedet bak historien. Les som et minimum de første par avsnittene av artikkelen – hvis det i det hele tatt er en sak – og finn ut om det er dekning for overskriften.

44 prosent innrømmer å ha blitt lurt av falske nyheter minst én gang. CIGI-Ipsos Global Survey on Internet Security and Trust, 2019

Står ikke historien i forhold til overskriften – eller handler den om noe helt annet – har du med stor sannsynlighet havnet på feil side av nyhetsstrømmen.

TIPS: Merkverdige stavefeil i overskrifter eller på sosiale medier er en klar indikator på at det kan være ugler i mosen og roboter på ferde.

Roboter, eller bare «boter», er automatiserte profiler på sosiale medier som alltid deler, sprer, maskinoversetter og/eller publiserer innhold – ofte med falskt innhold, desinformasjon eller propaganda.

Hvem er kilde til saken?

Hvem er kilde til saken – hvis det er en kilde i det hele tatt?

Når en organisasjon, en person, et parti eller et annet medium er angitt som kilde, er det lett å sjekke om henvisningen stemmer. Og om kilden er troverdig.

Har kilden uttalt seg til andre medier – på samme måte eller i en tilsvarende sammenheng?

Igjen er Google din lynraske venn her.

Hvis ikke det er en kilde i saken, men den bare presenteres som ugjendrivelige fakta med veldig skråsikkert språk og kanskje til og med vendinger som «som alle vet» eller «det har lenge vært kjent», er det en stor varsellampe.

Sjekk datoen

En del falske nyheter er ikke ondsinnet falske eller bevisst usanne. Noen representerer feilinformasjon som godt kan ha oppstått ved en tilfeldighet.

Et eksempel er deling av gamle saker i en ny kontekst.

Da Donald Trump ble valgt til president i USA i 2016, dukket det nesten øyeblikkelig opp en historie, særlig hos republikanere, om at bilprodusenten Ford nå ville flytte produksjonen tilbake til USA fra Mexico.

Nyheten ble brukt til å illustrere at valget av Donald Trump hadde gjenskapt tilliten til det amerikanske arbeidsmarkedet og hentet arbeidsplasser til USA allerede før Trump var innsatt.

Men det var ikke riktig.

© CNN / Screenshot

Ford-saken var fra året før, 2015, og helt uten sammenheng med det overraskende valget av Donald Trump til ny amerikansk president.

Denne typen blanding av sanne historier med urelaterte hendelser er ikke uvanlig og en av de delingene av falske nyheter som de fleste av oss står i fare for å gjøre oss skyldige i. Historien er der jo, den er troverdig og sann og verifisert.

Det er 70 prosent større sjanse for at en falsk nyhet blir gjen-tvitret enn en sann nyhet (2006–2016). The Spread of True and False News Online, MIT 2018

Derfor: Sjekk datoen på saker som framstilles som aktuelle. Er det en ny sak eller deling av gammel informasjon tatt ut av sammenhengen?

Sjekk bildene

Det er to vanlige måter å jukse med bilder på:

  • manipulerte bilder
  • bilder tatt ut av sammenhengen

Her er et eksempel på hvor lett det er å bli lurt.

Samme bilde brukt i to ulike sammenhenger på Twitter – med fire års mellomrom.

Palestina, 2021:

Bildet ble brukt i 2021 og utgitt for å være fra Palestina, med emneknaggen #GazaUnderAttak.

© Screenshot, Twitter

Ved første øyekast ser dette ut som noe mange vil forbinde med Palestina, og det er ikke noe som får alarmklokkene til å ringe med en gang.

Men bildet er ikke nytt i 2021. Langt fra.

Allerede i 2017 dukker samme bilde opp på Twitter, men med en annen angivelse av hvor den lille gutten går mellom de utbombede husene:

Syria, 2017:

Her er det samme bildet brukt allerede i 2017 for å illustrere situasjonen i Syria. Bildet foregir å være av en syrisk gutt i utbombede omgivelser.

© Screenshot / Twitter

Igjen er det ikke noe større misforhold mellom bildet og hvordan de fleste nok forestilte seg det borgerkrigsrammede Syria.

Men gjør det noe? Er ikke bildet representativt for begge situasjoner uansett om det kommer fra Palestina eller Syria?

Hva om hadde stått Ukraina og 2022 i det ene av de to oppslagene?

Bildets egentlige opprinnelse:

Fotografiet er egentlig tatt av en fotograf for bildebyrået Getty Images 19. oktober 2014 i bydelen Shejaiya i Gaza, i en periode med kraftige kamper mellom Israel og Hamas.

Bildet er altså fra Palestina og ikke Syria. Men det er tatt i 2014 og ikke i 2021, og bildet illustrerer altså ikke en aktuell situasjon på det tidspunktet det i eksempelet blir lagt ut på Twitter.

Begge Twitter-oppslagene er manipulerende.

Slik sjekker du bildene selv

Omvendt bildesøk med Google

Googles egen funksjon for å søke på opprinnelsen til bilder er den mest populære metoden.

Google har en enorm database med bilder, og det er stor sannsynlighet for at du kan søke fram tidligere bruk av et bilde.

Slik gjør du:

Gå til Google Reverse Image Search her

Klikk på kameraet.

Lim inn nettadressen til bildet – eller last opp bildet hvis du har den mistenkelige saken på datamaskinen din.

Yandex og TinEye

Yandex er en russisk utgave av Googles Image Search og er god på bilder fra Russland og nabolandene.

TinEye er særlig god til å finne ut når et bilde første gang ble lastet opp på et nettsted eller publisert på Twitter.

Forensically

Hvis du har mistanke om at det er manipulert med innholdet i et bilde – typisk med et bildebehandlingsprogram som Photoshop – er dette et godt verktøy.

En av de smarte løsningene på nettstedet lar deg studere et bilde nøye ved hjelp av en ekstrem zoom-funksjon som raskt avslører om det er klippet eller lagt inn nye lag i et bilde.

Dypfalskneri

Les mye mer om manipulasjon med videoer – dypfalskneri – det store monsteret i framtidens mediebilde:

Er du slave av holdningene dine?

Falske nyheter – særlig desinformasjon og propaganda – spiller ofte på sterke følelser som sinne, sorg, hat, begeistring eller raseri.

Hvis avsenderen kan få deg til å føle noe, er du mye mer tilbøyelig til å dele en falsk nyhet lenge før du rekker å få tenkt deg om eller sjekket den.

Bekreftelsesskjevhet, eller bekreftelsestendens, er det at vi som mennesker er tilbøyelige til å tro på nyheter og fortellinger som underbygger fordommene og holdningene våre, i stedet for informasjon som utfordrer de samme fordommene og holdningene.

Brukere av sosiale medier har nesten tre ganger så stor sjanse for å dele en sann historie snarere enn en falsk hvis de husker å sjekke historien selv. Psychological Science, 2020

Vi vil simpelthen mye heller få bekreftet at vi har rett enn å måtte ta stilling til muligheten for at vi kanskje ikke kjenner hele sannheten – eller til og med tar feil.

Så hvis du merker at du blir sint, begeistret eller herlig bekreftet i virkelighetsoppfatningen din når du leser et oppslag på sosiale medier eller en nyhet på internett, så er det i seg selv en varsellampe.

Stopp opp og spør deg selv hvorfor du får lyst til å dele noe med det samme.

Hvis det er drevet av en følelse, bør du sjekke historien en ekstra gang. Bare for å være sikker.

Spør ekspertene

Er du fortsatt i tvil om en nyhet er sann etter å ha sjekket alle de aspektene du kan – så er det heldigvis fortsatt hjelp å få.

I takt med spredningen av mer og mer falske nyheter, feilinformasjon og desinformasjon, har uavhengige faktasjekknettsteder dukket opp overalt på internett.

Det er en lang rekke store og anerkjente nasjonale og internasjonale nettsteder du kan bruke:

Troverdige internasjonale faktasjekkere