Myten om at barn får dårlige øyne av å sitte tett på en tv-skjerm, er både seiglivet og utbredt, men er ikke basert på fakta. Barns øyne er flinke til å fokusere – også på kort avstand – og øynene tar ikke skade av det.
Barn foretrekker å sitte tett på TV-en fordi de gjerne vil utelukke alle forstyrrelser ved å la bildet fylle hele synsfeltet.
Fokus kan gjøre øyemusklene slitne
Synet tar ikke skade av at tv-seeren sitter tett på skjermen. Men de små musklene som får øyet til å fokusere, kan bli slitne fordi de hele tiden må holde det samme fokuset.
Vi er også tilbøyelige til å blunke mindre når vi konsentrerer oss om et skjermbilde, så øynene kan bli tørre. Men alt dette er forbigående fenomener – en kort pause der øynene rettes mot noe annet, gjør at øyet restituerer seg.

Fjernt fokus
Ciliarmusklene, som ligger i en ring rundt linsen, slapper av.

Tett fokus
Ciliarmusklene spennes, slik at linsen blir tykkere på midten og flytter fokuspunktet.
Fargefjernsyn var farlige
Elektriske apparater er i større eller mindre grad omgitt av elektromagnetiske felt, men feltene fra en TV er så svake at det ikke er påvist noen skadevirkning.
Feltene fra moderne flatskjermer er for øvrig vesentlig svakere enn feltet fra fjernsyn med bilderør.
Denne seiglivede myten stammer sannsynligvis fra 1960-tallet, da en del fargefjernsyn måtte tilbakekalles fordi de sendte ut skadelig røntgenstråling.

Feil i bilderør skapte myten
Gammeldags TV sendte elektroner mot skjermen med høy fart. Elektronene ble bremset og dannet i tillegg til lys også røntgenstråling. Billedrørs-TV-er hadde derfor en innebygget skjerming, men den var mangelfull, siden de første farge-TV-er ble lagd i 1967. Amerikanske helsemyndigheter advarte derfor mot at barn satt tett på TV-en i mer enn en time. Feilen ble senere rettet, men advarselen levde videre.