Fysikken angir et teoretisk maksimum for lagringsplass per volumenhet – eller hvor mange bits for eksempel en kubikkcentimeter kan inneholde.
Grensen er med forskernes nåværende forståelse av universet rundt 1066 bits per kubikkcentimeter. Til sammenligning anslår IT-eksperter at det i 2025 vil være 1,4 kvadrillioner (24 nuller) bits på hele internett.
1066 bits per kubikkcentimeter er mer enn 1050 ganger mer enn den høyeste informasjonstettheten på harddisker, minnekort og minnepinner i begynnelsen av 2021.
For eksempel har den største minnepinnen i vanlig handel for tiden en kapasitet på 4 TB eller om lag 30 billioner (12 nuller) bits.
Lagringsplassen kan med andre ord teoretisk sett vokse med den nåværende hastigheten i flere århundrer, opp mot den teoretiske grensen, selv om teknologien antagelig aldri når helt til grensen.
Grensen på 1066 bits per kubikkcentimeter er knyttet til den såkalte plancklengden, ℓP, som er oppkalt etter den tyske fysikeren Max Planck. Plancklengden er om lag 1,6 ganger 10 opphøyd i –35 meter. Det er 1022 ganger mindre enn en atomkjerne.
Plancklengden er populært sagt den minste mulige lengde som kan eksistere. Lengden definerer også den minste mulige flate og det minste mulige volum som en enkelt hukommelsescelle til en enkelt bit kan ha.