Tidligere kunne det (faktisk) lønne seg å la pæren stå på, men slik er det ikke lenger.
I gammeldagse glødepærer blir glødetråden gradvis slitt under bruk. Slitasjen oppstår særlig når pæren blir skrudd på, siden det da passerer mer strøm gjennom tråden for å varme den opp. Dermed sliter det på pæren å skru den på og av ofte.
Bare 10 prosent. av en glødepæres strømforbruk ender som lys, mens resten gjøres om til varme. De gammeldags pærene er derfor veldig lite energieffektive sammenlignet med LED- og energisparepærer.
Energisparepæren har best av å være tent
Sistnevnte, også kalt CFL-pærer, består av et rør som inneholder edelgassen argon, kvikksølv og en fosfor-coating. Når elektrisk strøm passerer i røret, dannes det ultrafiolett lys som får fosforen til å sende ut synlig lys.
Det tar opp mot et minutt før strømmen har ionisert nok argon, og pæren lyser som den skal. Først deretter begynner CFL-pæren å bruke mindre energi og er derfor generelt mest økonomisk når den er på lenge av gangen.
Til sammenligning lyser LED-pærer med det samme, og blir ikke påvirket av å bli skrudd av og på mange ganger.
Dermed lønner det seg ikke å la lyset i et rom stå på. LED-pærer av god kvalitet har en levetid på 15 000-50 000 timer og kan tåle å bli skrudd av og på minst 15 000 ganger.