Verdens mest kraftfulde laser skaber vigtigt gennembrud for fusionsenergi

Viktig gjennombrudd for fusjonsenergi

Forskerne ved National Ignition Facility i California har nådd oppsiktsvekkende milepæl: Fusjonsreaktor produserer nå like mye energi som laserne som setter i gang fusjonen, bruker.

Forskerne ved National Ignition Facility i California har nådd oppsiktsvekkende milepæl: Fusjonsreaktor produserer nå like mye energi som laserne som setter i gang fusjonen, bruker.

Shutterstock

Vi blir bedre og bedre til å imitere solen.

Nye resultater fra National Ignition Facility (NIF) – et testsenter til produksjon av laser-fusjonsenergi i California – viser nemlig at forskerne har oppnådd såkalt «ignition», antenning.

Ignition betyr at fusjonen som foregår i reaktoren, nå skaper like mye energi som den trenger for å få atomene til å sette i gang fusjonen.

Så langt har eksperimenter med fusjonsenergi nemlig kostet mer energi enn det som har blitt skapt når atomene smeltet sammen.

Men de nye resultatene viser at vi har vi kommet et viktig skritt nærmere å kunne kopiere den prosessen som får stjernene til å produsere gigantiske mengder fusjonsenergi.

Fakta: Slik fungerer fusjonsreaktoren på NIF

  • Ved National Ignition Facility i California bruker forskerne et avansert system av lasere på størrelse med tre fotballbaner til å varme opp en liten gull-beholder til mer enn 100 millioner grader.
  • I beholderen sitter en pille av hydrogen på størrelse med tykkelsen av et menneskehår, og de ekstreme temperaturene forvandler atomene til et elektrisk ledende plasma før de fusjonerer til helium.
  • For å unngå at drivstoffet berører beholderens vegger og kjøles ned slik at fusjonen går i stå, blir det blitt fanget av et magnetfelt.

Plasma brenner som kull i et kullkraftverk

Selv om du ikke vil se en fusjonsreaktor som dekker ditt private energiforbruk i løpet av de neste årene, er de nye resultatene likevel gode nyheter for fusjonsenergien.

Forskerne har nemlig klart å få det plasmaet fusjonsenergien blir skapt i, til å kunne varme opp plasma i området til også å skape fusjonsenergi – akkurat som når det ene stykket kull antenner det andre i et kullkraftverk.

LES OGSÅ: Forskere: Fusjonsenergi klar i 2030

Det har blant annet blitt mulig fordi forskerne gjorde hullet laseren strømmer igjennom for å varme opp hydrogenatomene, mindre. Dermed sparte de energi siden energien fra laseren blir mer fokusert.

I tillegg strømlinjeformet forskerne reaktoren og den lille gullpillen med hydrogen slik at energien fra laserne ble tatt opp på en mer effektiv måte.

Samtidig har forskerne gjort de 192 laserstrålene som til sammen løfter temperaturen i gullpillen opp til 100 millioner grader celsius, mer stabile.

Vi er imidlertid fortsatt et stykke fra automatisk energiproduksjon

Rent fysisk er ikke NIF laget for å skape energi til all verdens strømnett, og målsettingen om å produsere energi i store mengder er enda et stykke nede på listen for forskerne.

I stedet vil de i første omgang forsøke å forbedre prosessen så mye at energien fra fusjonen ikke bare skal svare til energien laserne bruker, men den energien de faktisk skaper.

For selv om fusjonsprosessen skaper like mye energi som den laserne trenger for å sette den i gang, skaper fusjonsprosessen nemlig bare 72 prosent av den energien som bølger ut av laserne i form av varmestråling.

Matthew Zepf, som er ekspert på laserdrevet fusjonsenergi fra det tyske Friedrich Schiller-universitetet, mener at den milepælen vil bli nådd i løpet av de kommende årene.

Han mener at en fusjonsreaktor som NIF må kunne skape opptil 100 ganger mer energi enn laserne før den kan brukes aktivt til kommersiell energiproduksjon.