Verdens største kunstige sol skal bade planeten i grønn energi
Den bruker like mye strøm på fire timer som en enebolig bruker på et år, men til gjengjeld er mulighetene enorme: forurensningsfritt drivstoff til alle klodens biler og fly.
149 Xenon-lamper som vanligvis brukes i filmprosjektorer på kino, skal sikre kloden et grønt superdrivstoff.
Du brenner opp på et øyeblikk hvis du befinner deg i rommet når lampene tennes ved hjelp av en gigantisk blitz.
Lyset er 10 000 ganger kraftigere enn sollyset som treffer jorda, og hver eneste lyspartikkel teller når det tyske romfartssenteret, Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt (DLR), forsøker å tvinge verdens reneste drivstoff, hydrogen, ut av ganske vanlig vann.
Hvis tyskerne lykkes med sitt storstilte prosjekt, kan det revolusjonere klodens energiforsyning.
VIDEO: Få overblikk over det storstilte solprosjektet på 2 minutter.
Sola skal omdanne vann til superdrivstoff
Den kunstige sola – ved navn Synlight – hører hjemme i DLRs forsøkssenter like ved Köln, der forskerne eksperimenterer med å lage hydrogen i en soldrevet reaktor.
Mange betrakter hydrogen som framtidens drivstoff, for det brenner uten å gi fra seg karbondioksid. Problemet er bare at det stort sett ikke finnes naturlig i jordas atmosfære.
Det må produseres ved elektrolyse, der vann spaltes til hydrogen og oksygen. Og det krever store mengder elektrisitet.
Det kunstige sollyset konsentreres i hydrogen-reaktoren på et område som er mindre enn et A4-ark. Temperaturen stiger til over 3000 grader. Varme-energien kan brukes til å produsere hydrogen.
Energien til elektrolysen skal på sikt komme fra naturlig sollys – når vi har fått solceller som er effektive nok. Foreløpig skal forskerne lære å styre stor-skala hydrogenproduksjon med Synlight.
Det endelige målet er å fremstille et 100 % rent drivstoff med en 100 % ren energikilde.
Kunstig sol koster skjorta
Kjempesola har foreløpig kostet den tyske stat 30 millioner kroner og sluker på fire timer mer strøm enn en vanlig enebolig bruker på et år.
Men det er nødvendig.
– Vi trenger milliarder av tonn med hydrogen hvis vi skal drive fremtidens fly og biler på CO2-fritt drivstoff, sier DLRs forskningssjef Bernard Hoffschmidt til The Guardian.
Den tyske forskerne vil skalere opp til et ti ganger så stort anlegg når teamet mestrer produksjonen fullt ut – og deretter ta spranget til naturlig sollys.
Tidshorisonten er ti år eller mer.