Her er neste skritt: Slik vil myndighetene undersøke gasslekkasje i Østersjøen

Hver time strømmer flere millioner kubikkmeter metangass ut i Østersjøen etter tre voldsomme lekkasjer i gassledningene Nord Stream 1 og 2 i nærheten av Bornholm.

Og selv om mengden gass avslører at det er snakk om det myndighetene kaller for «veldig store hull», kjenner vi fortsatt ikke det presise omfanget av skadene målt i diameter – verken ut fra rørene eller ut fra omgivelsene.

Derfor skal danske og svenske myndigheter raskest mulig undersøke de gigantiske ledningene som ligger 70–80 meter under havets overflate.

Og den oppgaven krever avansert spesialutstyr. Det forklarer Kristoffer Böttzauw, som er direktør for Energistyrelsen i Danmark.

«Vi kommer høyst sannsynlig til å bruke undervannsdroner til å undersøke hva slags eksplosjon det er, hvor stor skaden er, og hva som har skjedd i omgivelsene», sier han.

Fakta: Nord Stream 1 og 2 skulle forsyne 50 millioner hjem

De to bruddene på Nord Stream 1 kan føre til at gassrørledningen aldri kommer i bruk igjen. Det frykter tyske sikkerhetsmyndigheter.

Men hva er Nord Stream 1 og 2, hvor går de fra og til, og hvor mange skal rørledningene forsyne med gass?

Les om det her:

Nord Stream 1 og 2 er to gassledninger. Hver av dem består av to parallelle rørsystemer som er satt sammen av omkring 100 000 rørelementer á tolv meter.
Nord Stream 1 går fra Vyborg, som ligger i det vestlige Russland nær ved grensen til Finland. Gassledningen ender i Lubmin, som er en by helt nordøst i Tyskland.
Nord Stream 1 drives av selskapet Nord Stream AG, der det russiske gass-selskapet Gazprom eier 51 prosent. Den russiske staten er majoritetsaksjonær i Gazprom, som er børsnotert i Moskva.
Nord Stream 1 har en årlig kapasitet på 55 milliarder kubikkmeter gass.
Nord Stream 1 ble stengt et par ganger gjennom sommeren, angivelig på grunn av tekniske problemer, og kapasiteten ble redusert. 5. september ble forbindelsen stengt på ubestemt tid.
Nord Stream 2 går fra Ust-Luga, som ligger i det vestlige Russland i nærheten av grensen til Estland, til Lubmin i Tyskland. Rørledningen er også omkring 1200 kilometer lang.
Gazprom har også aksjemajoritet i selskapet som driver Nord Stream 2. Dette selskapet heter Nord Stream 2 AG.
Gassledningen skulle også kunne transportere 55 milliarder kubikkmeter gass, men er aldri tatt i bruk. Til sammen skulle Nord Stream 1 og Nord Stream 2 forsyne over 50 millioner europeiske hjem.
1. februar i år bestemte Tyskland seg for å bremse prosessen med å godkjenne rørledningen. Før Tyskland bestemte seg for å ikke godkjenne ledningen, hadde den blitt fylt av 300 millioner kubikkmeter gass.

Kilder: Nord Stream, dpa, Information, Energistyrelsen, Reuters og Ritzau.

Høyeksplosive gasser skaper sikkerhetsrisiko

Myndighetene vet allerede at det i samme område som gasslekkasjene har funnet sted, har vært kraftige eksplosjoner som målte hele 2,3 på Richters skala. Men det blir antagelig først mulig å nærme seg skadene i slutten av denne uken eller begynnelsen av neste uke.

Se gasslekkasjene filmet av et EH101-helikopter:

Ifølge Kristoffer Böttzauw er det nemlig akkurat nå så mye trykk på gassutslippet at det setter en naturlig stopper for at vi kan sende ned utstyr.

«Det kan godt være vi først kan komme til når gassen er helt ute. I mellomtiden er det en viss sikkerhetsrisiko ved å nærme seg», sier han.

«Det er jo høyeksplosive gasser vi har med å gjøre. Det er rett og slett en antenningsfare eller eksplosjonsfare ved gnister. Det betyr både noe for dronen, men det betyr også noe for hvor tett de skipene som opererer dronen, kan gå», påpeker han.

Myndigheter hever beredskapsnivå

I Danmark ble beredskapsnivået på energiområdet tirsdag hevet til oransje, noe som er det nest høyeste sikkerhetsnivået.

Det betyr at Energistyrelsen har bedt energisektorens selskaper om å være ekstra varsomme og utvise økt årvåkenhet i forhold til sikkerheten rundt anleggene sine.

«Vi ber dem om å holde øye med anlegg og områder mer enn de har gjort før og kontrollere at sikkerhetssystemene er i god stand og at vaktplanene er på plass. Det gjør vi fordi vi oppfatter dette som en generell trussel mot infrastrukturen», sier Kristoffer Böttzauw.

Undervannsdroner skal undersøke gasslekkasje i Østersjøen

Fakta: Nord Stream 1 og 2 skulle forsyne 50 millioner hjem

Høyeksplosive gasser skaper sikkerhetsrisiko

Se gasslekkasjene filmet av et EH101-helikopter:

Myndigheter hever beredskapsnivå

Les også: