Mens vi går en kaldere og mørkere tid i møte, presser den globale energikrisen mange til å skru ned varmen og skru av lyset for å unngå gigantiske strømregninger.
Av samme grunn har politikere verden over blikket rettet mot grønne energikilder som kan gjøre oss uavhengige av russisk olje og gass.
En del av løsningen kan være solenergi – og ikke bare i form av solcelleparker på land.
Det kan nemlig bli mye mer effektivt å høste solstrålene i verdensrommet.
For på den andre siden av jordens atmosfære er det nok av plass til å sette opp enorme anlegg – og i motsetning til de solcelleparkene vi kjenner, vil man kunne generere elektrisitet dag og natt ved å sende solcellene i bane rundt jorden.
Derfor er nettopp solenergi fra verdensrommet på dagsordenen når Europas vitenskapsministre møtes i neste måned i Paris.
Her skal ministrene bestemme hva som skal være prioritetene for Den europeiske romorganisasjonen (ESA). Og et av punktene på dagsordenen er et forslag om å bygge solkraftverk og sende dem i bane rundt jorden.
Hvorfor dekke landjorda med solceller?
Pilotprosjektet går under navnet Solaris, og hvis det får grønt lys, er målet å svare på om solceller i verdensrommet kan bidra til Europas framtidige energisikkerhet.
Solenergi fra verdensrommet gjøres om til elektrisitet via solceller i bane rundt jorden. Strømmen overføres trådløst til mottakerstasjoner på bakken som gjør om energien til elektrisitet og leverer den til det lokale strømnettet.
Ifølge John Leif Jørgensen, som er professor ved DTU Space, er solenergi fra verdensrommet en god idé.
«Hvorfor dekker vi hele verden med vindturbiner og solceller når det er så mye plass oppe i verdensrommet?», spør han retorisk.
«Solceller kommer opprinnelig fra verdensrommet. De ble utviklet til bruk der oppe, for romfartøy er veldig dyre, så man trengte å gjøre dem mye mer energieffektive, noe man har gjort med solenergi. Så vi er vant til å bruke solceller der oppe, men bare til lokalt bruk.»
Med Solaris er ideen å etablere et virkelig solcelleanlegg som skal sendes i bane rundt jorden. Her vil anlegget fange opp det ufiltrerte sollyset og via mikrobølger sende det ned til et mottakeranlegg på bakken.
Se hvorfor Den europeiske romorganisasjonen vil sende solceller ut i verdensrommet:
Må ikke falle ned i hodet på oss
John Leif Jørgensen påpeker at det er flere fordeler med å fange opp solstrålene i verdensrommet. For det første er det et stort pluss at man kan generere elektrisiteten døgnet rundt.
For det andre er sollyset i verdensrommet opptil ti ganger sterkere enn det som har passert gjennom atmosfæren.
Og for det tredje er prisen på teknologien nå så lav at det gir mening å sende opp satellitter med solpaneler.
«Solenergi fra verdensrommet er noe vi har snakket om helt siden et romfartøy for første gang tok med seg en solcelle», sier Jørgensen.
«Men det har vært for dyrt å sende det opp i stor skala.»
Men nå er teknologien på et nivå der det begynner å gi mening, mener Jørgensen. Samtidig er man i dag i stand til å sende utstyret ut i verdensrommet uten noen som helst risiko for oss på bakken.
«Man må finne en måte å sende energien til bakken som ikke plager folk. Hvis anlegget blir utsatt for et terrorangrep, eller hvis det på en eller annen måte går i stykker eller blir truffet av en asteroide, må det ikke falle ned eller være farlig», sier han.
«Det er derfor det er helt genialt å bruke mikrobølger. De er enkle å plukke opp her nede på bakken, og de plager ikke atmosfæren vår. Og skulle de bomme, skjer det ikke noe.»