Nå leverer solen den billigste strømmen i verdenshistorien

Elektrisitet fra nye solcelleanlegg er nå billigere å produsere enn alle andre former for strøm. Det skyldes blant annet store forbedringer i solcellenes lysfølsomhet og lagdelte konstruksjon.

Elektrisitet fra nye solcelleanlegg er nå billigere å produsere enn alle andre former for strøm. Det skyldes blant annet store forbedringer i solcellenes lysfølsomhet og lagdelte konstruksjon.

Shutterstock

Solenergi er den nye kongen. Det skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i en ny rapport.

Faktisk leverer solenergi den billigste formen for elektrisitet noensinne med historisk lave priser på strøm fra nye solanlegg: I USA og Europa ligger prisen mellom 270 og 533 kroner per megawattime og i Kina mellom 175 og 355 kroner per megawattime.

Derfor forventer IEA nå at solenergi kommer til å stå for 80 prosent av den samlede veksten i fornybar energi over de neste tyve år – og at fornybar energi vil passere kull som verdens primære energikilde allerede fra 2025.

Effektivitet fordoblet på fem år

Den lave prisen på solenergi skyldes blant annet at flere investorer har fått øynene opp for at solenergi er en god investering. Men det skyldes i høy grad også at det for tiden skjer imponerende framskritt innen solcelleteknologien.

Verdens første solceller utnyttet i [1883] (https://www.smithsonianmag.com/sponsored/brief-history-solar-panels-180972006/ {"rel":"follow"}) bare mellom 1 og 2 prosent av sollysets energi til å lage strøm. Siden den gang er effektiviteten forbedret i et jevnt tempo – inntil for om lag fem år siden, da framskrittene plutselig eksploderte.

I juni 2015 hadde de mest avanserte forskningssolcellene en effektivitet på 18,2 prosent. Men i 2019 oppnådde forskere fra USA en effektivitet på hele [47 prosent] (https://news.energysage.com/solar-panel-efficiency-cost-over-time/ {"rel":"follow"}) i laboratoriet.

📽 Forstå hvordan en solcelle virker:

Forbedringene skyldes først og fremst at forskerne har lært å konstruere solcellene i egne sandwichkonstruksjoner – såkalte «multi-junction-celler» – der ulike lag av varierende materialer utnytter ulike deler av sollysets spektrum.

De vanlige solcellene, som ligger på takene våre, blir også hele tiden bedre. Men de holder på å treffe et tak. De er nemlig sjelden bygget i samme lagdelte konstruksjoner som i laboratoriene – det der rett og slett for dyrt.

Framtiden er bygget av perovskitt

90 prosent av alle vanlige solceller i dag er bygget av mineralet silisium, som har et teoretisk effektivitetsmaksimum – også kjent som Shockley-Queisser-grensen – på om lag 30 prosent.

Men det er gode nyheter. Det ser nemlig ut til at billige lagdelte solceller snart kan komme på markedet. Det skyldes mineralet perovskitt, som har en spesiell krystallstruktur som gjør det mye mer lysfølsomt enn silisium. Når man lager en nanofilm av perovskitt og legger den ovenpå en silisiumsolcelle, går effektiviteten i været.

Det britiske selskapet Oxford PV sa allerede i 2018 at de kunne bygge vanlige perovskittsolceller med en effektivitet på 28 prosent. Den teoretiske grensen for konstruksjonen ligger på 43 prosent – men ytterligere forbedringer i form av enda mer lysfølsomme celletyper er allerede aktuelle.

Så får vi bare håpe at værvarselet lover sol.