Shutterstock

Innendørs solceller kan gå på lampelys

En ny type solcelle er så følsom at den kan brukes til å høste energi fra kunstig belysning. Det kan overflødiggjøre batterier i milliarder av elektroniske enheter i hjemmet vårt.

Innendørs solceller lyder nesten som en selvmotsigelse. Men faktisk er hjem, kontorer og supermarkeder fullt av energi i form av kunstig belysning som i dag går til spille.

Innendørs lys skinner for det meste med en styrke mellom 100 og 500 lux, og selv om det sammenlignet med solens 110 000 lux kan lyde som småtteri, så kan energien faktisk utnyttes med det rette utstyret.

Og forskerne har i den siste tiden gjort store framskritt flere steder i verden at vi kanskje kan gjenbruke en del av energien om ikke lenge.

Fargestoffer og mineraler høster lampelys

En gruppe fysikere og kjemikere fra Uppsala Universitet i Sverige har for eksempel utviklet en innendørs solcelle som utnytter fargestoffer til å oppnå en effektivitet på over 30 prosent ved vanlig lysstyrke.

Med andre ord vil de nye solcellene kunne gjenbruke nesten en tredjedel av den energien som treffer solcellen

Uppsala-forskernes solcelle bruker et spesialprodusert fargestoff til å ta opp mest mulig lys fra fluorescerende lamper og LED-lys. Fargestoffet har samme absorberende funksjon som klorofyll i bladers fotosyntese.

© Uppsala Universitet / Marina Freitag

Parallelt har en sammenslutning av forskere fra Tor Vergata-universitetet i Roma, Universidad Surcolombiana i Colombia og det tyske Fraunhofer-instituttet utviklet en annen type innendørs solcelle som er litt mindre effektiv, men kanskje mer praktisk.

Løsningen består av et lysfølsomt mineral som avleires på ultratynne glassplater som er belagt med en tynn film av det strømførende materialet indiumtinnoksid. Resultatet er bøyelige og sterke solceller som fungerer allerede ved svak belysning.

I forskernes tester viste cellene seg å ha en effektivitet på 20,6 prosent og 22,6 prosent ved henholdsvis 200 og 400 lux fra LED-lamper. Det er altså mindre enn solcellen fra Uppsala, men til gjengjeld er det mer praktisk fordi solcellen kan bøyes – og da er den sannsynligvis også billigere å masseprodusere.

Begge forskergruppene peker på at de små mengdene energi fra de nye teknologien er egnet til å drive de intelligente sensorene og internettoppkoblede enhetene som finner veien til flere og flere privater hjem og i stigende grad også brukes i industriell produksjon og transport.

Det anslås at 75 milliarder av slike enheter vil være i bruk i 2025, og det krever en gedigen skalering av energioppbevaringen som neppe kan løses med batterier.

Innendørs solceller kan derfor være med på å sette fart på en bærekraftig digitalisering av vår fysiske verden.