Dermed kan et strukturelt batteri for eksempel brukes som byggemateriale til karosseriet i en elbil og erstatte den tunge batteripakken.
Dermed bidrar ikke batteriet til bilens vekt, og derfor kalles det «masseløst».
Hvis de innebygde batteriene kommer i bruk, kan det føre til en revolusjon for elbiler. Elbiler i dag er forsynt med tunge litium-ion-batterier som typisk utgjør opp mot en tredjedel av bilens samlede vekt. Jo lettere bilen er, desto mindre energi trenger den.
I fjor avslørte Elon Musk at Tesla også arbeider med å spare vekt ved å bygge batteriet bedre inn i bilens karosseri, men de svenske forskernes eksperiment tar ideen et skritt videre.
Mindre energi, men sterkt som aluminium
Et strukturelt batteri har de samme grunnleggende bestanddelene som et vanlig batteri: to elektroder og et elektrolytisk lag som transporterer ioner fram og tilbake når batteriet brukes eller lades opp.
De svenske forskernes rekordbatteri har en negativ elektrode av karbonfiber og en positiv elektrode som består av sølvpapir belagt med litium-jernfosfat. Mellom de to elektrodene ligger det et tynt lag av glassfiber som er dyppet i en elektrolytisk væske. Til slutt lamineres hele pakken til et stivt og bøyelig materiale.
Dermed klarte forskerne å bygge et batteri med en energitetthet på 24 wattimer per kilo – eller 20 prosent av kapasiteten i de klassiske litium-ion-batteriene.
Men ettersom bilens vekt reduseres vesentlig med et strukturelt batteri, trenger ikke batteriet samme energitetthet for å gi bilen samme yteevne. Likevel er forskerne godt i gang med å øke energitettheten.
Ved å erstatte sølvpapirelektroden med karbonfiber og gjøre det mellomliggende glassfiberlaget enda tynnere mener forskerne at de kan forbedre batteritypen radikalt.
Faktisk mener de at de innen to år kan bygge et batteri med en tredobbel energitetthet – og samme styrke som aluminium.