I dag dekker fossilt drivstoff som olje, kull og gass mer enn femti prosent av energibehovet for de fleste land i Europa. Og for land som Nederland er tallet nesten nitti prosent.
Men ifølge en internasjonal forskergruppe under ledelse av professor Mark Z. Jacobson kan alle de 139 landene som offentliggjør tall fra energisektoren, være hundre prosent selvforsynte med fornybar energi i 2050.
Vi må satse på vind, sol og vannkraft
En forskergruppe har beregnet om landene må satse på vindkraft på land og til havs, bølgekraft, vannkraft eller solceller for å bli selvforsynt med grønn energi.
Sol erstatter gass
Nederland er et av verdens mest gassavhengige land og må satse på en betydelig utbygging av grønne energikilder. Her er det større potensial for solenergi enn i landene lenger nord.
Vestavind leverer energi
Danmark ligger i vestavindsbeltet, og vindturbiner dekker i dag om lag ti prosent av energiforbruket. Det må opp til over seksti prosent i 2050, samtidig som solenergien må bygges ut betydelig.
Elver fungerer som batteri
Norge utnytter allerede vannkraft i stor stil, men kan bygge flere vindturbiner. Alle magasinene gir dessuten mulighet for å lagre den grønne overskuddsstrømmen ved å pumpe vann oppover.
Kjernekraft blir overflødig
Sverige får veldig lite av energien sin fra gass, men til gjengjeld en stor andel fra kjernekraft. Når den fases ut, skal energien komme fra land- og havvindturbiner, vannkraft og solcelleparker.
Stor omstilling er nødvendig
Om lag seksti prosent av Finlands energi kommer fra fossile kilder og kjernekraft, men nesten ingenting fra sol og vind. Vindkraft har heldigvis stort potensial og skal dekke åtti prosent i framtiden.
Forskergruppen regner ikke kjernekraft, som dekker en betydelig del av energibehovet i blant annet Sverige og Finland, som fornybar energi. For selv om det ikke er et fossilt brensel, finnes det andre problemer – blant annet deponeringen av atomavfall.
Det samme gjelder brenning av avfall og biomasse, som er CO2-nøytralt. Brenningen er forbundet med luftforurensning, og i tillegg mener forskerne at hele jordens jordbruksområder i framtiden må brukes til produksjon av mat til en befolkning som vokser. Dermed er det ikke plass til de såkalte energiavlingene.
Det grønne energiforbruket faller
Selv om framskrivninger fra FN viser at jordens befolkning vil vokse til 9,74 milliarder mennesker i 2050, så må de 139 landene klare seg med mindre energi. Faktisk i gjennomsnitt hele 42,5 prosent mindre i år 2050.
Reduksjonen av energiforbruket er mulig fordi grønn strømproduksjon er mye mer effektiv enn for eksempel kullkraft, og fordi teknologi som varmepumper produserer varmt vann med et lavere energiforbruk enn for eksempel en naturgassfyr.
Hvis rutetabellene følges i detalj fram mot 2050, mener forskerne at den globale oppvarmingen holder seg under 1,5 grader, og at det samtidig blir skapt 24,3 millioner nye arbeidsplasser.