Naturen bruker millioner av år på å danne olje. Den eldste oljen, funnet i det vestlige Australia, er hele 3,2 milliarder år gammel.
Oljedannelse krever nemlig at organisk materiale – som regel døde alger eller bakterier – utsettes for høyere trykk og temperaturer enn ved jordoverflaten.
Vanligvis foregår det mellom en og fem kilometer nede i jorden, der temperaturen ligger på 40–90 grader. Blir temperaturen enda høyere, dannes det i stedet naturgass.
De rette forholdene oppstår når det organiske materialet langsomt blir begravd under nye lag av for eksempel leire, sand og grus, noe som tar lang tid.
Men i uvanlige tilfeller kan oljedannelse gå fort, hvis naturen tar en snarvei. Det har for eksempel skjedd i restene av den eksploderte vulkanen Uzon på den østlige delen av den russiske Kamtsjatka-halvøya.
Her har geologer funnet olje som er dannet på bare 50 år. Forklaringen er blant annet at temperaturene rett under jordoverflaten ved Uzon er om lag 90 grader på grunn av varme kilder.
I laboratoriet kan oljedannelsen faktisk gå enda raskere. Det har eksperimenter med en teknikk som kalles hydrotermal kondensering, vist.
Trykk og varme gjør om mat til olje
Søppel blir varmet opp
Vått organisk materiale, for eksempel kloakkslam eller matavfall, varmes opp til 350 grader og utsettes for 250 ganger trykket ved jordoverflaten i noen få minutter. Vann, gass og tørrstoff sorteres ut.
Hydrogen renser råolje
Substansen behandles med hydrogen, som reagerer med overskytende oksygen, nitrogen og svovel. De resulterende stoffene sorteres ut. Resultatet er en råolje som er nesten identisk med den man finner i naturen.
Varme sorterer drivstoff
Råoljen varmes opp og avgir ulike stoffer ved ulike temperaturer. Bensin sorteres ut ved 65 grader, jetdrivstoff ved 200 grader og diesel og fyringsolje ved 290 grader.
I hydrotermisk kondensering blir vått organisk materiale som for eksempel kloakkslam utsatt for varme og trykk i få minutter. Behandlingen bryter ned de komplekse organiske molekylkjedene til mindre biter.
De behandles deretter med blant annet hydrogen og vann, og resultatet er en substans som ikke er ulik naturens råolje. Den kan så destilleres til både flydrivstoff og bensin.
Fordi utgangspunktet for hydrotermisk kondensering er avfall, er de drivstoffene som metoden produserer, CO2-nøytrale.