Hvor mye forurenser produksjonen av solceller?

Hvor klima- og miljøvennlige er egentlig solceller når produksjonen regnes med?

Hvor klima- og miljøvennlige er egentlig solceller når produksjonen regnes med?

Shutterstock

Produksjonen av solceller inneholder flere trinn som bruker strøm og belaster klimaet med blant annet CO2. Hovedbestanddelen i de fleste solceller er halvledermaterialet silisium som blir utvunnet av mineralet silisiumdioksid i gruver. En halvleder er et delvis elektrisk ledende materiale som også brukes i blant annet databrikker.

I tillegg til utslipp ved selve produksjonen blir miljøet også påvirket ved transport, installasjon og vask av solcellepanelene.

Før den ferdige solcellen er installert på taket ditt, må den gjennom flere miljø- og klimabelastende trinn.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

1 Gruver utvinner silisiumdioksid

Det viktigste råmaterialet til solcellene, silisiumdioksid, graves ut med store maskiner som slipper ut CO2, og gjøres deretter om til silisium ved en temperatur på to tusen grader.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

2 Bearbeiding krever strøm

I enda en energikrevende prosess smeltes silisium om til barrer, noe som danner krystallstrukturen i solcellene. Deretter deler en sag opp barrene i tynne skiver som kalles wafere.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

3 Celler gjøres klare til paneler

Silisiumskivene utstyres med strømledende elektroder og blir påført et antirefleksbelegg som sørger for at solcellen absorberer sollyset. Deretter settes cellene sammen til et solpanel.

Hvor mye solceller belaster miljøet, er avhengig av flere faktorer.

En av dem er om strømmen til produksjonen kommer fra grønne kilder som vindturbiner eller svarte kilder som kullkraftverk. Typen strøm varierer mellom produksjonslandene.

Deretter har antallet soltimer en betydning. Jo mer sol, desto mindre er solcellens klimaavtrykk. For eksempel svarer klimaavtrykket for solcellens samlede levetid til 38 gram CO2/kWh på Kypros og 89 gram CO2/kWh på det litt dunklere Island.

I 2050 forventes tallene å ha falt til 10 gram CO2/kWh eller mindre for solceller i hele verden fordi strømproduksjonen generelt vil bli grønnere til den tid.

Solcellen er tjent inn på et år

Et tredje aspekt er det såkalte energiregnskapet. Her ser man hvor lang tid en solcelle trenger på å produsere like mye energi som det gikk med til framstillingen av den. Analyser viser at solceller i Nord-Europa har tjent seg inn etter om lag 1,2 år, mens det maksimalt tar et år i Sør-Europa.

Siden en typisk solcelle i dag har en levetid på 25 år eller mer, vil den i løpet av levetiden sin produsere mer enn tjue ganger så mye energi som det gikk med til å produsere den.