Hvor farlige er Nord Stream-lekkasjene?

Det har gått hull på flere rørledninger i Østersjøen, slik at havet er fullt av bobler av gass. Skip har fått forbud mot å seile inn i området, men hvorfor er boblene så farlige?

Det har gått hull på flere rørledninger i Østersjøen, slik at havet er fullt av bobler av gass. Skip har fått forbud mot å seile inn i området, men hvorfor er boblene så farlige?

Shutterstock

Det er oppdaget hull i gassledningene Nord Stream 1 og 2 som går langs bunnen av Østersjøen.

Hullene betyr at det fra i alt fire rør bobler store mengder gass ut i havet i 70–90 meters dybde. Ved overflaten sprekker boblene, og gassen blandes med den vanlige luften.

Nordstream 2 går fra Russland til Tyskland via Østersjøen. Gassledningen er ikke i bruk, men inneholder store mengder gass i form av metan under trykk. Lekkasjen har skjedd 20 kilometer sør for Bornholm.

© Shutterstock

Gassen i boblene består av 70 til 90 prosent metan og mindre mengder etan, propan og butan. Ren gass lukter ikke og fører ikke til symptomer på forgiftning.

Gass truer skipsfarten og endrer klimaet

Til gjengjeld er en blanding av vanlig luft og 5–15 prosent gass ekstremt antennelig. En gnist fra et skip kan altså føre til en voldsom eksplosjon.

Samtidig gjør gassen havet usikkert for skipsfarten. Boblene senker nemlig vannets tetthet, slik at skip får problemer med å flyte.

Gassbobler gjør vannet lettere. Det betyr at skip får problemer med å flyte og i verste fall går til bunns.

© Shutterstock

1. Fortrengning sikrer flyteevne

Et skip kan flyte fordi det fortrenger vann med samme samlede masse som skipets vekt. Fenomenet kalles Arkimedes' prinsipp. Havvann veier vanligvis om lag 1000 kg/m3.

© Shutterstock

2. Gass gjør vannet lett

Med bobler av gass veier havvannet plutselig ikke lenger 1000 kg/m3, men kanskje bare 500. Skipet må nå fortrenge dobbelt så mange kubikkmeter vann for å flyte.

© Shutterstock

3. Overvekt senker skipet

Overstiger skipets samlede vekt massen av vannet det kan fortrenge, kan ikke skipet lenger flyte. Havet skyller inn over relingen og fører i verste fall til forlis.

Gassutslippene er dessuten et klimaproblem. Metan er nemlig en kraftig drivhusgass som per molekyl varmer opp kloden om lag 87 ganger mer enn CO2 sett over en periode på 20 år.

Den danske energietaten er fortsatt usikker på effektene av utslippet, men miljøorganisasjonen Greenpeace mener at utslippene svarer til oppvarmingen fra 30 millioner tonn CO2 sett over en periode på 20 år.