Gurkemeie og gull skaper nytt grønt superdrivstoff

Indiske forskere har vært i barskapet, kjøkkenskapet og smykkeskrinet for å finne ingrediensene til et kraftig drivstoff.

Indiske forskere har vært i barskapet, kjøkkenskapet og smykkeskrinet for å finne ingrediensene til et kraftig drivstoff.

Shutterstock / Natthapol Siridech

Gull, legesprit og gurkemeie høres ut som en eksotisk cocktail fra helvete.

Likevel har indiske forskere i disse ingrediensene funnet formelen til en brenselcelle som ved kjemiske reaksjoner kan gjøre om alkohol til elektrisitet hundre ganger så effektivt som i dag.

Få et mikrokraftverk i mobilen

Brenselceller med en intern kjemisk prosess fungerer som mikrokraftverk, og de blir brukt i industrien til å generere elektrisitet i alt fra kjøretøyer til bygninger.

Siden brenselceller i prinsippet virker som et supereffektivt batteri, vil de også en dag kunne brukes i en pc, en mobil og – litt lenger inn i framtiden – et høreapparat.

Ofte er hydrogen brukt som hoveddrivstoff, og selv om det er det vanligste grunnstoffet i universet, er det ikke så lett å få tak i.

På jorden er hydrogen vanligvis bundet opp i oljer eller gasser som krever fordyrende ledd å isolere som energimotorer.

Derfor har de indiske forskere ved Sri Sathya Sai-instituttet sammen med amerikanske kolleger ved Clemson-instituttet for nanomaterialer valgt etanol i stedet for hydrogen i brenselcellen sin.

Deretter har de bevist at en elektrode som består av gurkemeie og nanopartikler av gull kan få etanolen til å oksidere og bli til elektrisitet.

Strømmen fra den nyutviklede brenselcellen er både supereffektiv og miljøvennlig fordi brenselceller ikke slipper ut drivhusgasser.

Illustrasjon fra forskningsteamet der etanolen øverst (grønt) samvirker med de kurkuminbelagte nanopartiklene av gull og skaper elektrisitet.

© Lakshman Ventrapragada and Sri Sai Prasad Nayak

Magisk gult stoff

Utviklingen av brenselceller har pågått lenge, helt siden fysikeren William Grove i 1839 publiserte oppdagelsen sin av reaksjonene.

De siste tiårene har utviklingen fått rakettfart med USAs romprogrammer og etter hvert stadig flere klimaadvarsler.

Vanligvis brukes det dyrere stoffet platina som katalysator, men det gir kullos som en uheldig bivirkning. Men forskerne har i kombinasjonen av gull og det aktive stoffet i gurkemeie, kurkumin, funnet en billig og ufarlig kombinasjon.

Kurkumin er på ingen måte ukjent for inderne, som i århundrer har brukt stoffet blant annet som medisin.

Også innen kreftforskning har det etter celle- og dyreforsøk vist seg at stoffet kan ha en gunstig virkning i nedbrytingen av kreftceller.

Hos mennesker brytes kurkumin imidlertid fortsatt for raskt ned i kroppen til å ha en forebyggende effekt – men i den nyutviklede brenselcellen fungerer stoffet perfekt som et porøst og nødvendig lag i tillegg til gullet for å oppnå de beste resultatene.

Vi vil ha mer etanol

Forskerne håper nå at de med sine overbevisende testresultater i laboratoriet kan finne partnere til tester i stor skala.

Forbruket av etanol til grønne energiløsninger som brenselceller har ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) nesten blitt fordoblet siden 2010, fra knappe 62 millioner liter til dagens nivå på 106 millioner liter.

Ytterligere et kraftig etanoloppsving forventes å være like rundt hjørnet siden Kina og storprodusenter som USA og India med til sammen 3,1 milliarder innbyggere ifølge IEA er i forhandlinger om å fordoble etanolforbruket i årene som kommer.