I fjor var strømforbruket i EU grønnere enn noensinne før. Selv om folk ikke kastet seg ut i den helt store energiomleggingen.

Det ble nemlig – for første gang noensinne i EU – produsert mer strøm fra fornybare energikilder enn fra kull. Det er konklusjonen i en rapport fra tenketankene Agora Energiewende og Ember.

Og det er gode nyheter for klimaet at den grønne omstillingen faktisk hjelper.

Forurensende kullkraft halvert

Særlig kullindustrien er på retur, og på bare fram år er andelen av elektrisitet fra kullkraftverk halvert. I fjor kom bare 13 prosent av EU-landenes strøm fra kull.

Årsaken er kroner og øre. Kull har rett og slett blitt mindre lønnsomt enn de grønnere alternativene fordi EU har innført en avgift på å slippe ut CO2.

Bedriftene kan handle med kvotene, men det er ikke uendelig mange av dem – så prisen følger etterspørselen. På et år har prisen steget med omkring 50 prosent, til nesten 300 kroner per tonn.

Det blir med andre ord dyrere og dyrere å slippe ut CO2, og det får bedrifter til å gi opp kull og andre klimasyndere. Samtidig tilskynder det til å investere i grønnere alternativer.

Det er ikke bare kvotesystemet som gjør den fornybare energien lønnsom. Teknologien på området utvikler seg også raskt.

I juni 2015 kunne de mest avanserte solcellene utvinne 18,2 prosent av solstrålenes energi, men allerede i 2019 oppnådde forskere fra USA en effektivitet på hele 47 prosent i laboratoriet.

I høst kunne det Internasjonale energibyrået meddele at solenergi nå er den billigste formen for strøm noensinne.

I 2020 kom en tredjedel av Tysklands strømforbruk fra sol og vind, mens Danmark scoret nesten to tredjedeler.

Ny teknologi gir mer energi

Utviklingen skyldes først og fremst at ingeniørene nå bygger solceller i spesielle sandwichkonstruksjoner – såkalte multi-junction-celler – med ulike lag ovenpå hverandre.

Eldre solceller består bare av ett materiale, nemlig silisium. Men det legger dessverre et tak på solcellens yteevne: Silisium kan maksimalt høste 30 prosent av sollysets spektrum.

Ved å bygge solcellene i lag med skiftende materialer – for eksempel et lag silisium og et lag perovskitt – stiger effektiviteten fordi de ulike materialene fanger ulike deler av sollyset.

Halvveis mot klimamål

Framskrittet er kjærkomment, men også helt nødvendig.

Hvis EU skal holde løftet om å være klimanøytrale i 2050, må den grønne kurven raskt oppover.

I 2020 vokste forsyningen av grønn elektrisitet med 51 terawattimer. Det svarer til litt mer enn nederlendernes og belgiernes årlige privatforbruk.

Noen analytikere forventer derfor at den grønne omstillingen skal gå dobbelt så raskt. Vi må altså legge til 100 terawattimer grønn strøm til hvert år hvis vi skal dekke det virkelige behovet i 2050.