Gasskip

Gigant skal forsyne verden med klimavennlig gass

Olje og kull må vekk, men ett fossilt brensel har fortsatt en framtid: naturgass. Nå er en flåte av enorme flytende raffinerier klare til å utvinne gass fra felter som ligger dypt under havet og hittil har vært umulige å nå.

Shell

Tre slepebåter midt i Det indiske hav jobber knallhardt. Selv om hver av de kraftige fartøyene er over 75 meter lange, ser de ut som lekebåter sammenlignet med den røde giganten de trekker etter seg.

Shell Prelude, som den røde kolossen heter, er ikke bare verdenshistoriens største fartøy, men også et av de første flytende plattformene med et helt gassraffinerier om bord.

Shell Prelude er lederen i en ny flåte av mobile utvinningsplattformer som kan tappe undersjøiske gassfelt som ligger langt fra kysten.

Feltene er en viktig ressurs, for de rommer mesteparten av jordas naturgass, og skip som Prelude blir derfor helt avgjørende for den globale omstillingen til en grønnere energiforsyning.

Systemet er så robust at det kan tåle ekstreme orkaner som bare forekommer en gang per 10 000 år.

Kjempeskip tåler orkaner

Prelude har to store fordeler sammenlignet med tradisjonelle boreplattformer. For det første flyter den i stedet for å være festet til havbunnen. Det innebærer at skipet tåler intense tropiske orkaner, med vindhastigheter opp mot 300 km/t, som oppstår i det
sørøstlige hjørnet av Det indiske hav.

Her skal Prelude utvinne gass fra det såkalte Browse-bassenget, som ligger på 275 meter dypt vann mer enn 200 kilometer fra nordvestkysten av Australia. Farvannet herjes med jevne mellomrom av noen av de kraftigste orkanene noe sted i verden. Ingeniørene har tatt høyde for orkanene ved å installere et fortøyningstårn som går tvers gjennom stevnen på skipet.

Tårnet er forankret til havbunnen gjennom 16 av verdens kraftigste kjettinger, mens resten av Prelude kan rotere fritt rundt det. Systemet er så robust at det kan tåle ekstreme orkaner som bare forekommer en gang per 10 000 år.

Fartøyets kraftige forankring

16 kjempeankre holder skipet fast

Prelude holdes fast av 16 ankerkjettinger. Hvert anker er en 65 meter lang påle som er plantet i havbunnen. En permanent gassbrønn er etablert nede på havbunnen. Herfra pumpes gassen opp til Prelude.

  • Gasskipets dreietårn

    Stevnen er hul

    Opp gjennom stevnen har skipet et tårn der gassen fra havbunnen overføres til bearbeidingsanlegget. Tårnet er 100 meter høyt, 30 meter i diameter og veier 11 000 tonn.

  • Hele skipet kan svinge rundt sine ankerfester

    Fri bevegelighet orkansikrer fartøyet

    Skroget roterer rundt det forankrede fortøyningstårnet, noe som gjør skipet i stand til å motstå kategori 5-orkaner.

Den andre store fordelen til Prelude er at det 488 meter lange skroget inneholder et komplett raffineri. Det gjør fartøyet i stand til å rense gassen, foredle den til ulike produkter og deretter kjøle ned den rene naturgassen til -162 °C.

Ved den temperaturen skifter naturgass fase til væske – på samme måte som vanndamp kondenserer til flytende vann når det berører en kald overflate. Når naturgass går over til væskeform, reduseres volumet med om lag 600 ganger.

Dermed kan den transporteres med tankskip rett fra utvinningsstedet til forbrukerne overalt i verden. Teknologien kalles FLNG, floating liquefied natural gas.

Skadelige stoffer skrubbes ut av gassen

Om bord på Prelude kjøles gassen ned til -162 °C og gjøres flytende. Men før det skjer, må gassen sendes gjennom en rekke kjemiske rensestasjoner for å fjerne urenheter som kan komme til å skade utstyret om bord.

Væsker renner vekk

Vann og såkalt kondensat – en veldig tynn og lett olje – skilles ut i en tank og tappes fra i bunnen.

Aminer tilsettes

Ammoniakkforbindelser som kalles aminer, tilsettes. De fanger inn CO2 og hydrogensulfid.

Vanndamp fjernes

Rester av vanndamp fjernes av et stoff som binder seg til vannmolekylene og faller til bunns i karet.

Havvann kjøler gass

Gassen kjøles ned til -162 °C i store kjøleskap. Det bruker 50 millioner liter kaldt havvann i timen.

Gass blir til væske

Når gass kjøles ned, fortettes den til væske og blir komprimert til 1/600 av sitt opprinnelige volum.

Med et komplett foredlings- og kjøleanlegg om bord fjerner Prelude behovet for å bygge en lang rørledning inn til den nærmeste havnebyen, noe som ville gjøre gassen så dyr at ingen ville betale for den.

I praksis er FLNG-teknologien derfor det eneste som gjør det mulig å hente opp gassen fra alle de undersjøiske gassdepotene i verden. Geologer anslår at omkring 60 prosent av verdens samlede gassreserver ligger på steder der den bare kan utvinnes økonomisk lønnsomt med nettopp denne FLNG-teknologien.

Prelude er forankret til havbunnen med 16 påler, som hver går 60 meter ned i havbunnen. Her ser du hvordan ingeniørene har klart det.

Vekt som fem hangarskip

Prelude er ikke bare en av de første FLNG-plattformen i verden, men er også den aller største. Likevel var det en enorm oppgave for ingeniørene å finne plass om bord på Prelude til alt det utstyret som normalt utgjør et
naturgassanlegg på land.

Faktisk begynte Shell på oppgaven allerede på 1990-tallet, og til slutt klarte ingeniørene å forminske anlegget til en fjerdedel av normal størrelse. Likevel endte Prelude med å veie 600 000 tonn. Det svarer til verdens fem største hangarskip til sammen og gjør Prelude til verdenshistoriens aller største fartøy. Den samlede prisen er hemmelig, men eksperter anslår den til 100 milliarder kroner.

Nettopp størrelsen er også den faktoren som gjør Prelude i stand til å tjene inn den enorme prisen igjen. Med full kapasitet leverer fartøyet årlig 3,6 millioner tonn flytende naturgass, noe som er nok til å dekke gassforbruket til to millioner husstander. I tillegg kommer biprodukter fra rensing av den rå gassen på 0,4 millioner tonn propangass og 1,3 millioner tonn av den tyntflytende oljen, kondensat, som blant annet brukes i produksjonen av plast.

Prelude er et fartøy med mange rekorder – blant annet er ankerkjettingene som holder skipet fast, de største kjettingene som noen gang er produsert.

Forbedrer klima og luftkvalitet

Det vil trolig ta over et tiår å tjene inn investeringen igjen, men alt tyder på at naturgass vil bli en stadig mer ettertraktet ressurs i framtiden. Og selv om gass er et fossilt drivstoff, er det mye bedre enn kull og olje på to viktige områder.

For det første slipper gass ut mindre CO2 enn andre drivstoff når den brennes. Energiforskerne måler klimapåvirkning ut fra hvor mange gram CO2 som slippes ut per kilowattime (kWh) som produseres. Her er kull den verste synderen, med mellom 350 og 400 gram CO2 per kWh. Fyringsolje ligger på 280 gram, mens naturgass er nede på 200 gram. Klimapåvirkningen er med andre ord bare halvparten når energien kommer fra naturgass i stedet for fra kull.

For det andre inneholder naturgass mye mindre urenheter enn olje og spesielt kull. Fra et kraftverk som bruker gass, slipper det derfor ut mindre forurensning i form av helseskadelige partikler – blant annet de farlige svovelforbindelsene.

200 gram. Så mye CO2 slipper naturgass ut per kWh energi. Det er bare halv­parten så mye som kull.

Svovelholdige partikler i lufta er et enormt helseproblem, og det utgjør hovedbestanddelen av den giftige smogen som herjer flere storbyer verden over. Den dårlige luftkvaliteten er årsaken til at opp mot 7,2 millioner mennesker hvert år dør for tidlig. Naturgassen i seg selv utgjør imidlertid potensielt et problem hvis den slipper ut.

Den består nemlig av metan, CH4. Et tonn metan er omtrent 30 ganger mer effektivt som drivhusgass enn et tonn CO2 sett over en periode på 100 år. Derfor er det helt avgjørende at alle rør og tanker er 100 prosent tette, og at gass ikke slipper ut av systemet verken under utvinning, behandling eller transport.

Metan er også ekstremt brennbart. Det er dette som leverer den kjemiske energien kraftverk og motorer utnytter, men siden Prelude kan inneholde opp mot 436 milliarder liter flytende metan, betyr det også at gassen utgjør en stor trussel mot sikkerheten om bord.

Derfor er alle bemannede områder på Prelude plassert så langt som mulig fra gassbehandlingen, og andre skip må holde seg minst 1500 meter fra fartøyet.

Geologer jakter på gass på havbunnen

1 / 3

undefined

Verdens forbruk av naturgass har steget jevnt og trutt de siste årene. Gass forventes å passere kull og innta andreplassen etter olje i 2035. Ifølge geologer ligger 60 prosent av gassforekomstene under havet, og bare fem land har i dag over 90 prosent av de kjente dyphavsreservene. Det vil antagelig endre seg i framtiden fordi mange områder ikke er utforsket enda. I 2018 gikk Shell i gang med å utvinne gass i havet nordvest for Australia, og energiselskapet Eni vil bore ved kysten av Mosambik fra 2022.

Verden etterspør grønn gass

Inntil videre finnes det bare noen få FLNG-fartøyer i verden, og ingen av dem er i nærheten av å kunne produsere flytende naturgass i de mengdene som Prelude er i stand til. Det er et betydelig problem, ifølge Det internasjonale energidirektoratet, IEA, som har beregnet at etterspørselen etter det reneste av de fossile drivstoffene vil eksplodere i de kommende årene.

En av de helt store spillerne er Kina, som importerer mer og mer gass – særlig for å gjøre noe med de store problemer med giftig smog. Prognosene viser at Kina i 2023 vil kjøpe 60 prosent mer gass enn i 2017.

IEA påpeker dessuten at naturgass inngår i flere og flere industriprosesser – ikke som brensel, men som råstoff. Blant annet er gassen en viktig ingrediens i nye metoder til å produsere kunstgjødsel, som er avgjørende for at den globale matvareproduksjonen kan følge med det økende folketallet.

Derfor oppfordrer IEA de andre store energiselskapene til å investere milliarder i sine egne FLNG-fartøyer, slik at en flåte av flytende gassraffinerier kan seile fra det ene gassfeltet etter det andre og forsyne verden med klimavennlig gass i framtiden.

Les også:

nb web u34 solar plant
Solceller

Solceller griller tusenvis av fugler

0 minutter
Atomkraft

Flytende atomkraftverk seiler forbi

1 minutt
Solceller

Hva med et solcelleanlegg i Sahara?

1 minutt
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!