Den vibrerende søylen bygger på såkalte virvelinduserte svingninger, et prinsipp som allerede ble oppdaget i 1911.
Du kjenner kanskje effekten hvis du har prøvd å rense et svømmebasseng. Når du trekker stangen med nettet gjennom vannet, skaper bevegelsen en rekke virvler etter seg. Det samme skjer for Vortex Bladeless når vinden passerer den.
I kjølvannet oppstår virvler, og de er normalt et stort problem for ingeniører. Virvlene kan nemlig få en bygning til å vibrere ved sin egenfrekvensen, og vibrasjonene kan vokse til svingninger som i verste fall river bygningen fra hverandre.
Ideen bak Vortex Bladeless er å snu prinsippet til en styrke ved å tilpasse stangens diameter, høyde og masse etter de gjennomsnittlige lokale vindforholdene.
Dessuten sørger et magnetisk system for å justere stangens stivhet alt etter vindstyrken. Dermed økes sannsynligheten for at stangen settes i riktige svingninger, noe som produserer mer energi enn hvis den bare sto og blafret litt tilfeldig i vinden.
Ingen vinger, ingen problemer?
Det er mange fordeler ved å kvitte seg med de store vindmøllevingene.
Ifølge Vortex Bladeless er den nye vindturbinen nesten lydløs. Dessuten gjør den mindre skaden på det lokale dyrelivet. Vanlige vindmøllevinger har en tendens til å gjøre skade på fugler.
Økonomisk er den store gevinsten at det vingeløse designet har færre bevegelige deler, og det betyr mindre vedlikehold.
Vortex Bladeless legger imidlertid vekt på at de ikke vil konkurrere direkte med de tradisjonelle vindmøllene. I stedet skal teknologien brukes i sammenhenger der den vanlige teknologien er upraktisk – for eksempel i mer tettbebygde områder.
Men det er lang vei å gå før det nye designet kan brukes i virkeligheten.
Inntil videre er Vortex Bladeless nemlig så liten at den bare kan lage veldig små mengder elektrisitet.
Neste skritt i planen er å forstørre prototypen til et 140 meter høyt tårn som skal kunne levere 1 megawatt – litt mindre enn en vanlig vindmølle.