I den grønne framtidsbyen er alt innrettet på å utnytte energien optimalt. Mange bygninger er dekket med solceller, slik at de kan produsere sin egen strøm, og sentral datastyring skrur av og på strømforbruket i hele byen. Selv varmen i spillvannet blir til ny strøm.

Og teknologien som skal til for å drive framtidsbyen, har vi allerede i dag.

Bygninger forsyner seg selv

Grøn by huse laver strøm . by
© Claus Lunau

Flere av bygningene i byen er helt dekket av solceller. Andre har innebygde vindturbiner, og på den måten produseres en del av strømmen lokalt, slik at energiforsyningen blir mer stabil. I perioder med overproduksjon leverer bygningene strøm til strømnettet.

I 2017 pakket bedriften SolarLab en skole i København inn i 12 000 spesiallagde solceller som både fungerer som yttervegg og dekker halvparten av skolens energibehov.

Varme blir til strøm igjen

Grøn by spildevand
© Claus Lunau

All energi blir til slutt til varme, og ved å gjenvinne varmen senkes behovet for energiproduksjon. Varmen fra byens spillvann utnyttes derfor til å drive en generator som produserer strøm.

I 2019 viste Tony Shien-Ping Feng fra The University of Hong Kong fram den første funksjonelle prototypen av en celle som produserer strøm direkte fra kroppsvarme. Teknologien kan blant annet brukes til å drive elektronikk.

Datamaskin skrur av og på

Grøn by elnet
© Claus Lunau

En sentral datamaskin styrer strømnettet og bruker kunstig intelligens til å skru forbruket opp og ned. Elbiler settes for eksempel til å lade, og vaskemaskiner startes i nattetimene, når resten av forbruket er lavt.

Dermed jevnes framtidsbyens strømforbruk ut, slik at det tilpasses best mulig til den varierende produksjonen fra vindturbiner og andre grønne energikilder. Allerede i dag styrer kunstig intelligens prisen på elektrisitet hos flere strømselskaper.

Sommer og vinter samarbeider

Grøn by jordvarme
© Claus Lunau

Byen trenger oppvarming om vinteren og nedkjøling om sommeren. Men for å spare energi utnytter bygningene de stabile temperaturene i bakken.

Ved hjelp av teknologien STES, såkalt årstidsvarmelagring, lagres varmen om sommeren og kulden om vinteren i hver sin del av et grunnvannsreservoar.

Dermed kan bygningen trekke opp varme fra bakken om vinteren og kulde om sommeren, slik at den holder en behagelig temperatur året rundt.