I den grønne framtidsbyen er alt innrettet på å utnytte energien optimalt. Mange bygninger er dekket med solceller, slik at de kan produsere sin egen strøm, og sentral datastyring skrur av og på strømforbruket i hele byen. Selv varmen i spillvannet blir til ny strøm.
Og teknologien som skal til for å drive framtidsbyen, har vi allerede i dag.
Bygninger forsyner seg selv
Flere av bygningene i byen er helt dekket av solceller. Andre har innebygde vindturbiner, og på den måten produseres en del av strømmen lokalt, slik at energiforsyningen blir mer stabil. I perioder med overproduksjon leverer bygningene strøm til strømnettet.
I 2017 pakket bedriften SolarLab en skole i København inn i 12 000 spesiallagde solceller som både fungerer som yttervegg og dekker halvparten av skolens energibehov.
Varme blir til strøm igjen
All energi blir til slutt til varme, og ved å gjenvinne varmen senkes behovet for energiproduksjon. Varmen fra byens spillvann utnyttes derfor til å drive en generator som produserer strøm.
I 2019 viste Tony Shien-Ping Feng fra The University of Hong Kong fram den første funksjonelle prototypen av en celle som produserer strøm direkte fra kroppsvarme. Teknologien kan blant annet brukes til å drive elektronikk.
Datamaskin skrur av og på
En sentral datamaskin styrer strømnettet og bruker kunstig intelligens til å skru forbruket opp og ned. Elbiler settes for eksempel til å lade, og vaskemaskiner startes i nattetimene, når resten av forbruket er lavt.
Dermed jevnes framtidsbyens strømforbruk ut, slik at det tilpasses best mulig til den varierende produksjonen fra vindturbiner og andre grønne energikilder. Allerede i dag styrer kunstig intelligens prisen på elektrisitet hos flere strømselskaper.
Sommer og vinter samarbeider
Byen trenger oppvarming om vinteren og nedkjøling om sommeren. Men for å spare energi utnytter bygningene de stabile temperaturene i bakken.
Ved hjelp av teknologien STES, såkalt årstidsvarmelagring, lagres varmen om sommeren og kulden om vinteren i hver sin del av et grunnvannsreservoar.
Dermed kan bygningen trekke opp varme fra bakken om vinteren og kulde om sommeren, slik at den holder en behagelig temperatur året rundt.
LES OGSÅ: Her er verdens ti største byer
