Forskere vil undersøke hvor mye energikrisen får oss til å spare og hvor lenge våre nye vaner fortsetter.

Forskere med anslag: Så lenge vil vi spare på energien

Forskere vil undersøke hvor mye energikrisen får oss til å spare, og hvor lenge de nye vanene våre holder seg. En kikk i historiebøkene kan gi et hint.

Forskere vil undersøke hvor mye energikrisen får oss til å spare, og hvor lenge de nye vanene våre holder seg. En kikk i historiebøkene kan gi et hint.

Shutterstock

Inflasjonen har gjort det dyrt å handle smør, melk og andre dagligvarer, mens også energiprisene har skutt i været med historisk hastighet.

Forbrukere rundt om i Europa har derfor redusert forbruket for å unngå skyhøye energiregninger.

Tall fra det nasjonale britiske statistikkbyrået viser for eksempel at britene har skåret betydelig ned på både gass- og strømforbruket.

Og i Tyskland har gassforbruket falt med 29 prosent i den første uken i oktober sammenlignet med samme måned i fjor, [viser nye tall.

Spørsmålet er imidlertid hvor mye folk vil kutte – og hvor lenge de nye vanene vil holde seg?

De svarene håper forskerne verden over nå å finne fram til, skriver Nature.

Ingen langsiktige innsparinger etter oljekrisen

Ser man tilbake på tidligere energikriser – som for eksempel oljekrisen i 1970-årene – viste det seg at forbrukerne kuttet energiforbruket der de fikk en effekt av det.

Men det førte ikke til langsiktige innsparinger og omlegging av fastgrodde forbruksvaner.

Da krisen var over, spratt forbruket opp igjen. Kirsten Gram-Hanssen, professor i bærekraftig hverdagsliv ved Institut for Byggeri, By og Miljø ved Aalborg Universitet i København.

Det forklarer Kirsten Gram-Hanssen, som er professor i bærekraftig hverdagsliv ved Institut for Byggeri, By og Miljø ved Aalborg universitet i København.

«Da krisen var over, spratt forbruket opp igjen. Faktisk har forbruket steget jevnt og trutt helt siden den gangen. På den ene side har vi fått mer effektive apparater og bedre isolering av husene, men på den annen side har vi fått adgang til langt flere energikrevende apparater», sier hun.

«Så det er mange ting som kunne tyde på at dette ikke fortsetter etter krisen. Men man kan håpe at det gjør det.»

Gamle vaner vender tilbake

Et av de store spørsmålene som forskerne vil se nærmere på, er hva slags insentiver som skal til for at folk endrer vaner og skjærer ned på energiforbruket.

Tidligere forskning tyder på at bare det å sette opp en måler kan bidra til viktige energisparinger. Antagelig fordi man som forbruker får en annen bevissthet om hvilke apparater som krever mest energi – og hvor det hjelper mest å kutte.

Men samtidig er læringen av tidligere tiders prishopp på energiområdet at den enkelte forbrukerens sparevaner raskt fordufter når prisene faller igjen.

«Forbrukerne reduserer energiforbruket. Men når prisene igjen blir normale, vender de tilbake til vanene sine», sier Lorraine Whitmarsh, som er miljøpsykolog ved University of Bath i Storbritannia, til Nature.

«Det er ikke så mye som varer», utdyper hun.

Denne gangen peker flere forskere imidlertid på at den spirende miljøbevisstheten hos forbrukerne kan være den avgjørende dytten mot langsiktige atferdsendringer.

Jorden termometer jordskorpen
© Quaise Energy & Claus Lunau

Les også:

Ifølge Kirsten Gram-Hanssen kan bevisstheten om klimaendringene – sammen med den nåværende energikrisen – være det som skal til for at folk mer blir oppmerksomme på sitt eget forbruk.