Jorden bugner av fornybar energi, og hvis vi klarer å høste den på en smart måte, kan vi i framtiden dekke hele strømforbruket vårt med energi fra vind, sol, vann og jord.
Utfordringen blir å dekke den såkalte grunnlasten – altså den delen av energiforbruket som holder seg konstant. Sol- og vindkraft er ikke grunnlastkilder, for de svinger med været og med natt og dag.
De to andre kildene, vannkraft og geotermisk energi, er grunnlastkilder. Så lenge det for eksempel er vann bak en demning, kan vi tappe energien når vi trenger den. Tilsvarende er varme nede i jorden, som brukes til geotermisk energi, alltid til stede.
Så stort er potensialet i vind, sol, vann og jord
Vindkraft er teknisk moden
Hvor og hvordan:
Vindturbiner virker ved det enkle prinsippet at vindmøllens rotasjon driver en dynamo som genererer strøm. Effektiviteten er størst i jordens to tempererte vestavindsbelter, for eksempel i Nordvest-Europa, der det blåser året rundt, men som er lite utsatt for voldsomme orkaner.
Teknologiens modenhet:
90 prosent – altså en velprøvd teknologi.
Energiutbytte:
Vindturbiner skaper hele 44 ganger så mye energi som det koster å oppføre dem.
Produksjon i dag:
Vindturbiner dekker i dag tolv prosent av jordens strømforbruk.
Potensial i 2050:
Vindturbinstrøm kan dekke 34 prosent av strømforbruket vårt.
Grunnlastkilde: NEI.
Solkraft kan fortsatt forbedres
Hvor og hvordan:
Solceller gjør om solstråler til strøm ved hjelp av den såkalte fotoelektriske effekten. Logisk nok er solceller mest effektive i tropene, der solen står høyt på himmelen året rundt, og der værforholdene er optimale. Det gjelder for eksempel i Nord-Afrika og på Den arabiske halvøy.
Teknologiens modenhet:
70 prosent – altså en velfungerende teknologi som imidlertid kan forbedres.
Energiutbytte:
Solceller skaper mellom 17 og 26 ganger så mye energi som det koster å produsere dem.
Produksjon i dag:
Energien fra solceller dekker i dag elleve prosent av jordens strømforbruk.
Potensial i 2050:
Solcellestrøm kan dekke 43 prosent av strømforbruket vårt.
Grunnlastkilde: NEI.
Vannkraft endrer naturen
Hvor og hvordan:
Vannkraft skapes av turbiner som utnytter en strøm av vann, enten ved en elv eller en høytliggende innsjø. Vannkraftverk kan bare bygges der naturen for eksempel byr på en elv – men utnyttelsen kan forbedres ved å anlegge en demning som skaper en kunstig innsjø.
Teknologiens modenhet:
90 prosent – altså en velprøvd teknologi.
Energiutbytte:
Vannkraftverk genererer åtte ganger så mye energi som det koster å anlegge dem.
Produksjon i dag:
Energien fra vannkraft dekker 17 prosent av jordens strømforbruk.
Potensial i 2050:
Vannkraft kan dekke åtte prosent av strømforbruket vårt.
Grunnlastkilde: JA.
Geotermi har stort potensial
Hvor og hvordan:
Ved geotermi utnyttes oppvarmet vann fra undergrunnen til å drive turbiner. I dag er det mulig bare noen få steder i verden – for eksempel på Island og New Zealand – men hvis vi med ny teknologi kan bore tjue kilometer ned i bakken, vil vi kunne nå ned til de nødvendige varmegradene overalt.
Teknologiens modenhet:
40 prosent – nye boreteknologier kan forbedre teknologien betydelig.
Energiutbytte:
I dag gir geotermiske kraftverk sju ganger så mye energi som det koster å anlegge dem.
Produksjon i dag:
Energien fra geotermi dekker i dag én prosent av jordens strømforbruk.
Potensial i 2050:
Med dyp damp kan ombygde kraftverk dekke 40 prosent.
Grunnlastkilde: JA.
I de neste tiårene vil det være store gevinster å hente ved å utvikle den geotermiske energien.
I dag kan vi bruke den til strømproduksjon bare noen få steder i verden, der temperaturen i de øvre jordlagene er høy nok, men hvis vi med ny teknologi kan bore lenger ned i jordskorpen, kan jordens indre varme utnyttes overalt. På tjue kilometers dybde er temperaturen på mellom 400 og 500 grader, noe som er ideelt for strømproduksjon.
Med en større grunnlastproduksjon kan vi sikre en stabil og tilstrekkelig strømforsyning fra de grønne energikildene i 2050 – selv om forbruket vårt antagelig har steget betydelig når den tid kommer.
Jordens indre skal redde klimaet
Med ny teknologi vil forskere brenne seg tjue kilometer ned i jordskorpen for å hente geotermisk energi. Hvis det lykkes, kan det bli det avgjørende trumfkortet i kampen om den grønne omstillingen. Les artikkelen om den løfterike og banebrytende boreteknologien her.