Enormt rør sikrer energi til Europa

Når det siste røret ligger på bunnen av Østersjøen i 2019, har verdens lengste undersjøiske gassledning blitt dobbelt så lang. I alt 4896 kilometer med rør skal hvert år levere 110 kubikkilometer naturgass fra Sibir til mer enn 50 millioner husstander i Vest-­Europa. Gassen skal ikke bare sikre energiforsyningen, men også bane vei for grønn energi.

Axel Schmidt/Nord Stream 2

Varme i husene, lys i lampene og varer i butikkene. Stort sett alt det vi foretar oss i den vestlige verden, bruker store mengder energi. Og det enorme energibehovet ble inntil for få tiår siden hovedsakelig dekket av kull, olje og kjernekraft.

Forurensning og faren for enorme klimaendringer betyr imidlertid at politikerne ser seg om etter renere og sikrere alternativer. Og et av alternativene er naturgass. Selv om den er en fossil energikilde som kull og olje, slipper den ut mindre av drivhusgassen CO2 og skaper dessuten langt mindre luftforurensning.

Det er nesten ikke noe gass på det europeiske kontinentet, og lagrene utenfor blant annet Norge og Skottland tømmes så raskt at de vil spille en mindre rolle rundt år 2030.

Lenger mot øst, i Russland, er bildet imidlertid et annet. Her kan produksjonen fortsette for fullt fram til 2075.

Fabrikkskip legger tre kilometer rør om dagen

1 / 4

undefined

1234

200 000 – så mange tolv meter lange rør må sveises sammen og legges før Nord Stream 2 er ferdig. En stor del av arbeidet foregår til havs og utføres av spesielle skip som legger tre kilometer rør i døgnet.

© Axel Schmidt/Nord Stream 2

Nord-Europa importerer allerede mye gass fra Russland gjennom rørledningen Nord Stream, på bunnen av Østersjøen, som ble ferdig 2012. Men allerede i 2018 gikk den for full kapasitet og kan derfor ikke møte behovet for stadig mer gass.

Men løsningen er allerede på vei. Etter planen skal en ny gassledning, Nord Stream 2, være klar på slutten av 2019.

Opprinnelig skulle den 1230 kilometer lange rørledningen ha gått langs Nord Stream- ledningen, men politisk motstand innebærer at den delen av den nye rørledningen som skulle gå sør for Bornholm, kan ende utenfor dansk farvann.

Uansett hvor røret ender, er det behov for mer naturgass – ikke bare for å sikre en stabil energiforsyning, men også for å sikre en omstilling til grønn energi i Nord-Europa.

Drivhusgass gir lysegrønn energi

Naturgass består av hydrokarbonet metan med den kjemiske formelen CH4, med ett karbonatom bundet til fire hydrogenatomer.

Metan er en mye kraftigere drivhusgass enn karbondioksid, og det er for eksempel det som slippes ut i stor stil fra beitende kyr og gjør storfekjøtt til et klimaproblem.

Derfor er det viktig at ikke noe av gassen lekker ut, verken under utvinning eller transport.

Rør monteres i 24 meter lange stykker

1. Ti transportskip leverer rør

Ti mindre transportskip leverer døgnet rundt nye forsyninger av de opptil 24 tonn tunge gassrørene fra lagre på land.

2. Endene slipes skrått

Rørene renses med trykkluft, og endene slipes med en skrå kant som gjør sveisingene så sterke som mulig.

3. Roboter monterer dobbeltrør

Sveiseroboter samler to av de 12 meter lange rørene – som har en diameter på 115 centimeter – til et langt rør på 24 meter.

4. Ultralyd finner feil på røret

Sveisingen sjekkes med ultralyd for å sikre kvaliteten. Finnes den minste feil, blir rørene sveiset og sjekket på nytt.

5. Dobbeltrør settes på rørledning

Dobbeltrørene legges på et transportbånd bakerst på skipet og sveises på rørledningen mens skipet beveger seg framover.

6. Skum beskytter sveisesømmer

Som en siste sikring overtrekkes alle sveisesømmene med en spesiell plast og pakkes inn i polyuretanskum.

Naturgass er, akkurat som kull og olje, et såkalt fossilt drivstoff. Ordet fossilt henviser til at det har oppstått av organisk materiale som har blitt begravet og utsatt for høyt trykk og høye temperaturer dypt nede i bakken gjennom millioner av år.

Brenning av naturgass – akkurat som kull og olje – fører til utslipp av drivhusgassen CO2. Likevel er gass mye mer klimavennlig.

En av de store fordelene ved naturgass er at den avgir mer energi for hvert molekyl CO2 som blir produsert. Sammenlignet med kull er klimapåvirkningen fra gass derfor minst 40 prosent lavere, mens den er omkring 25 prosent lavere enn for olje.

Sveisere overvåker robotene som sveiser sammen to tolv meter lange enkeltrør.

© Paul Langrock/Nord Stream 2

En annen fordel er at naturgass inneholder få urenheter som kan bli til luftforurensning når gassen brennes.

Her er kull den store synderen: svovel og nitrogenforbindelser bidrar voldsomt til luftforurensningen, som hvert år koster opp mot 7,2 millioner mennesker livet.

Russland varmer opp Vest-Europa

Når verden ikke allerede nå kan gå over til 100 prosent grønn energi, skyldes det blant annet at teknologien fortsatt ikke er ferdigutviklet. Selv de beste og dyreste solcellepanelene utnytter for eksempel bare litt over 20 prosent av energien i sollyset.

Derfor kreves det mange kvadratkilometer før behovet i en større by er dekket. Men panelene blir hele tiden mer effektive, og teknologien kan bli mer lønnsom på sikt. Den er bare ikke helt moden.

Samtidig er grønn energi avhengig av blant annet været og tidspunktet på dagen. Sola må skinne, vinden må blåse, og vannet skal må strømme i fossen før det blir produsert energi.

De ujevnhetene i produksjonen kan fortsatt bare håndteres ved å la en betraktelig del av energien komme fra kraftverk med et drivstoff som kan kontrolleres.

10 år til - så lenge vil de kjente europeiske feltene kunne levere naturgass.

Naturgass er den beste brobyggeren til en grønn framtid, men etter omkring 30 år med lokalprodusert gass er lagrene snart tomme i Europa.

Beregninger fra energi­giganten British Petroleum, BP, viser at reservene utenfor Norge og Nederland bare har gass til noen tiår – selv om det hele tiden dukker opp nye forekomster. Derfor vender de europeiske nasjonene seg nå mot gassen i Russland.

De enorme russiske reservene har nok gass til et halvt århundre, men den må transporteres mange tusen kilometer fra produksjonsfeltene i det vestlige Sibir, på Jamal-halvøya samt i Karahavet og Barentshavet nord for Russland.

Det skjer gjennom rørledninger, men kapasiteten er i dag fullstendig sprengt.

Avfall leverer strøm til milliarder

Naturgass ble opprinnelig ansett som et avfallsprodukt fra olje, fordi det var for vanskelig å håndtere den. Slik er det ikke lenger. Trykket under bakken og den kjemiske rensingen har gjort naturgass til en lett tilgjengelig energikilde, og i dag står det for 20 prosent av verdens samlede energiforbruk.

Shutterstock

1. Gass lagres under bakken

Gass og olje blir dannet når organismer blir begravet i sedimenter uten oksygen og utsettes for høyt trykk og høy temperatur gjennom millioner av år. Naturgass dannes når temperaturen og trykket er ekstra høyt, dypt nede i bakken. Herfra beveger gassen seg enten opp på grunn av et naturlig trykk eller tvinges opp ved at det pumpes inn vann eller CO2.

Shutterstock

2. Kjemi renser fjerner både hydrogensulfid og karbondioksid

Når gassen er pumpet opp, fjernes vann og urenheter som karbondioksid og hydrogensulfid ved hjelp av kjemiske stoffer. Hvis ikke gassen renses, kan vannet og urenhetene få metallet i rørledningene til å ruste. Det kan skape lekkasjer.

Shutterstock

3. Overproduksjon lagres i bakken

Behovet for gass varierer mye gjennom året. Den ekstra gassen som produseres om sommeren, kan lagres i en tank, for eksempel i nedlagte saltgruver eller vannreservoarer. Europas største lagre ligger i Frankrike, Tyskland og Danmark.

Shutterstock

4. Avkjøling gjør gassen flytende

Skal gassen brukes et sted som ikke er forbundet med en rørledning, kan gassen kjøles ned til - 162 °C. Gassen blir flytende, slik at den kan transporteres med tankskip. Når den flytende naturgassen kommer fram, varmes den opp igjen, slik at den kan pumpes ut i det lokale nettet.

Shutterstock

5. Forbrukerne brenner gassen

Forbrukerne kan hente energien ut energi av naturgassen ved å brenne den og varme opp vann til radiatorer og baderom. Gassen kan også brennes sentralt i et kraftverk, som sender ut strøm til forbrukerne via nettet.

Shutterstock

Nord Stream har siden 2012 levert gass fra Sibir til Tyskland via bunnen av Østersjøen, men belastningen på de to rørene har vokst år for år og rammet i 2018 taket på 100 prosent.

Den nye Nord Stream 2 fordobler kapasiteten for gasstransport fra Russland gjennom Østersjøen, og akkurat nå legger ingeniørene siste hånd på verket. Det planlagte forløpet for Nord Stream 2 er stort sett parallelt med den eksisterende rørledningen, Nord Stream.

Ledningen skal etter planen gå fra den russiske byen Ust-Luga i bunnen av Finskebukten og via russisk, finsk, svensk, dansk og tysk farvann før den går i land i den tyske havnebyen Greifswald, der den blir koblet på Europas naturgassnett.

Hver av de to linjene består av et dobbeltrør og har en kapasitet på om lag 55 milliarder kubikkmeter gass i året. Det er nok til 26 millioner husstander og dekker ifølge beregninger 30 prosent av Europas behov for importert gass fram til omkring år 2040.

Teknikere gjør klar en undervannsmikrofon til å måle støyen fra anlegget under havoverflaten.

© Axel Schmidt/Nord Stream 2

Bomber utfordrer anleggsarbeid

En gassledning som ligger under havet hele veien, hører til sjeldenhetene, og med sine 1230 kilometer er Nord Stream verdens lengste av denne typen.

Anlegg på havets bunn er en utfordring, selv på kortere strekninger. Ikke bare må røret samles underveis, men det må legges svært presist på store dyp. Arbeidet foregår derfor på store, spesialdesignede skip.

Nord Stream 2 blir lagt av verdens største rørskip, Pioneering Spirit, på strekningene med dypt vann. Det sveitsiske skipet er 382 meter langt og hele 124 meter bredt. Det kan legge rørledninger på mer enn to kilometers dyp, men det blir det imidlertid ikke bruk for i Østersjøen, som bare er omkring 500 meter på det dypeste.

Pioneering Spirit, som kan legge om omkring tre kilometer rør om dagen, begynte arbeidet i finsk farvann 22. desember 2018, og allerede 1. mars 2019 lå de første 700 kilometerne på havbunnen.

De om lag 200 000 enkeltrørene blir sveiset sammen og sjekket om bord på skipet Pioneering Spirit. Rørene monteres i den ene enden av skipet, og til høyre for skipet følger et forsyningsskip.

© Axel Schmidt/Nord Stream 2

De to små, flatbunnede skipene Audacia og Solitaire står for det mye mer kompliserte arbeidet tett på kysten. Her må rørledningen sikres mot blant annet fisketrålere, og de siste 3,5 kilometerne inn mot den russiske kysten og de siste 50 kilometerne inn mot den tyske kysten må ledningen faktisk graves ned.

Operasjonen blir enda mer komplisert fordi det flere steder, særlig i Finskebukta, ligger både miner og rester av ammunisjon fra andre verdenskrig på bunnen, som røret må legges utenom hvis ikke eksperter kan fjerne dem ved sprengning.

En av de største bekymringene omkring Nord Stream 2 har vært miljøet. Derfor har undersøkelsesskip seilt i alt 59 000 kilometer i Østersjøen for å sørge for at rørledningen blir lagt utenom sårbare punkter.

Stålveggene til rørledningen er opptil 41 millimeter tykke, og hver eneste av de 200 000 sveisesømmene som samler de 12 meter lange og 24 tonn tunge enkeltrørene, blir inspisert nøye for lekkasjer før de blir lagt på havbunnen.

Selv om det er umulig å unngå at det enorme prosjektet forstyrrer miljøet, blant annet dyrelivet, er det viktigere å erstatte de kullfyrte kraftverkene i Europa. Nord Stream 2-ledningen vil kutte omkring 14 prosent av karbondioksidutslippet fra verdensdelens energiproduksjon.

Briter finner Europas reservetank

Selv om Europas kjente reserver av naturgass synger på siste verset, er det ikke utelukket at nye forekomster kan dukke opp i de delene av havet som ikke er undersøkt grundig nok.

Tre felter forsyner Europa

1 / 3

undefined

123

De største naturgassforekomstene ligger ofte langt fra forbrukerne. I Europa kommer mesteparten av naturgassen fra enorme gassfelt i Sibir og Persiabukta. Den fraktes til forbrukerne gjennom flere tusen kilometer lange rør.

© Shutterstock

Et av de mest interessante er et 7000 km2 stort område mellom Skottland og Norge kalt Rattray-vulkanismen. I 2019 viste en britisk forskergruppe fra University of Aberdeen at det – tross navnet – aldri har vært vulkaner her. Det betyr at det kan være olje og gass under havbunnen.

Dermed er sjansen for å finne drivverdige felt i området plutselig gått fra null til ganske høy. Akkurat hvor mye gass det er i området, er usikkert, men det ligger i nærheten av noen av de rikeste gassfeltene i Norge og Storbritannia.

Uansett hva som måtte ligge her, er import imidlertid fortsatt nødvendig hvis omstillingen til grønn energi skal skje uten kull.

Gassreserver ligger på dypt vann

Det finnes langt mer naturgass i verden enn de ressursene som utnyttes i dag. Den ligger bare så dypt under havet og så langt fra land at det er veldig vanskelig å utvinne og transportere den.

Gassledninger gir Europa energi

1 / 3

undefined

123

Store rørledninger (gule linjer) sikrer at Europa får energi fra naturgassforekomster.

© Shutterstock

Geologer anslår at omkring 60 prosent av gassressursene befinner seg på steder der de ikke kan utvinnes på tradisjonelt vis. Men 26. desember 2018 begynte produksjonen av flytende naturgass, LNG, på Shell-skipet Prelude, som ligger omkring 500 kilometer fra kysten av Australia.

Om bord på dette skipet befinner det seg et omfattende anlegg til rensing og nedkjøling av gassen. Disse prosessene foregår normalt på land og krever en lang og dyr rørledning samt utstyr som normalt er fire ganger større enn det ingeniørene har fått ned presset inn i skroget til Prelude.

Når gassen kjøles ned til -162 °C, blir den til væske, og tar dermed bare 1/600 av plassen. Det innebærer at den kan transporteres med et spesialbygd tankskip – til hvor det skal være i verden.

Skipet får kanskje Nord Stream 2 til å høres ut som en dårlig idé, men faktisk blir den bare bedre.

LNG må nemlig fraktes til et sted der den kan gå over til gassform igjen. En slik LNG-terminal blir i dag bygget i byen Ust-Luga, der Nord Stream dykker ned i Østersjøen. Dermed kan Europa i framtiden ikke bare varme seg på russisk gass, men gass fra hele verden.

Les også:

New Wind
Energi

Vindmøllen trekker inn i byene

1 minutt
Solceller

Nå kan du forhåndsbestille Teslas soltak

2 minutter
BLENDENDE IDE
Energi

Kunstig sol skal sikre kloden grønn energi

2 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!