I 2016 fikk atomkraftverket i Tsjernobyl et nytt tak, som en gang for alle skulle avvæpne trusselen fra den nedsmeltede reaktor 4.
Håpet var at den enorme konstruksjonen skulle stabilisere reaktoren til ukrainske myndigheter fant en løsning på hvordan anlegget kunne demonteres og de enorme mengdene atomavfall fjernes.
Men nå viser studier inne fra metallsarkofagen at reaktoren ikke er stabil. Tvert imot. Den aldrende reaktorbygningen og atomavfallet smuldrer opp, mens kjedereaksjoner truer med å sende skyer av radioaktiv stråling opp fra Tsjernobyl enda en gang.
Atomavfall ulmer videre
Atomkraftverk produserer strøm gjennom fisjon, som oppstår når anriket uran bombarderes av nøytroner og spaltes. Spaltingen gir fra seg blant annet varme og flere nøytroner, som kan videreføre reaksjonen.
Lavastrøm forvandler Tsjernobyl til en tikkende bombe
En systemtest gikk forferdelig galt i Tsjernobyl 26. april 1986. Det utløste verdenshistoriens verste atomulykke, en ulykke som på kort tid sendte ut store mengder radioaktiv stråling til omgivelsene.
Den nedsmeltede reaktoren ble først slukket ved hjelp av store mengder sand som ble dumpet fra helikoptre. Brenselsstaver av uran, metallkappen av zirconium, kontrollstaver av grafitt, bygningsdeler og sanden smeltet sammen til en tykk, lavalignende grøt som brant seg ned i reaktorhallens kjellerrom.
Her herdet grøten til det som kalles corium. Massen inneholdt 170 tonn bestrålt uran. Etter fem minutter i nærheten av denne massen er risikoen for å dø 50/50.
Senere dekket man hallen med betong, men strukturen var porøs, så det sivet inn regnvann. Vannet reduserer farten på nøytronene, og da er det større sannsynlighet for at de spalter urankjernene. Det gjenaktiverte fisjonen i coriumet.
Nylig advarte ukrainske myndigheter om at Tsjernobyl kanskje var på vei mot et kritisk punkt. Sensorer i den enorme stålhallen har registrert et stigende antall nøytroner, noe som er tegn på fisjon.
Nivåene steg flere steder. I et rom ble antallet nøytroner doblet på fire år.
Forskerne kjenner ikke mekanismen bak den stigende aktiviteten, men gjetter på at nøytronene i større grad rikosjetterer ettersom massen tørker opp.
Tsjernobyls fundament vakler
Selv om forskerne utelukker en ny atomeksplosjon, som i 1986, bør ikke risikoen fra Tsjernobyl undervurderes. En mindre reaksjon vil antagelig nøytralisere seg selv etter hvert som stigende temperaturer får vannet til å fordampe.
Men selv en liten eksplosjon kan få det aldrende atomkraftverket til å smuldre opp og slippe løs en sky av radioaktivt støv i den nye stålhallen, og dermed hindre oppryddingsarbeidet.
Tsjernobyls ytre sarkofag er verdens største bevegelige konstruksjon på land. Skallets formål er å beskytte reaktor 4, sikre omgivelsene mot nye radioaktive utslipp og på sikt legge til rette for opprydning etter atomulykken.
Den fine radioaktive sanden oppstår uansett. Corium-restene i bygningen smuldrer etter hvert opp og gjør den radioaktive lavaklumpen vanskeligere å håndtere.
I september skal ukrainske myndigheter legge fram en varig løsning for Tsjernobyl. De arbeider for å sette inn hardføre roboter i reaktorens kritiske soner for å bore hull til staver av grunnstoffet bor som kan absorbere nøytroner og dermed regulere fisjonen.
