Sannheten om kjernekraft

Likevel er kjernekraft blant de energikildene som kan ha store konsekvenser for miljøet. Reaktorenes brensel består nemlig ofte av radioaktivt uran som finnes som såkalte isotoper med et varierende antall nøytroner i atomkjernen.

Isotopene er ustabile, så de omdanner seg – henfaller – til andre grunnstoffer og avgir energi som radioaktiv stråling i prosessen.

Hvis de radioaktive isotopene slipper ut i naturen, er de helsefarlige for mennesker og dyr. Urangruver er som regel forurensede, men de verste forurensningsulykkene har oppstått ved atomkraftverk i drift, som Fukushima i Japan og ved Tsjernobyl i Ukraina.

Kina har de siste fem år satset stort på kjernekraft, noe som gjør at den samlede innkjøpsprisen på strøm fra verkene er 80 prosent lavere enn i vestlige land.

I andre deler av verden, for eksempel Europa, er kostnadene ved å anlegge nye kjernekraftverk så høy at de ikke kan konkurrere med Kina.

Strøm fra britenes nye atomkraftverk, Hinkley Point C, får for eksempel en dobbelt så høy pris som elektrisitet fra nye havvindmølleparker. Verkets samlede pris i norske kroner ender på: 190 mrd.

I land som India, Russland, Kina og Sør-Korea skyter nye atomkraftverk opp, mens Tyskland, Belgia, Spania og Sveits faser ut sine.

Likevel steg den samlede produksjon av elektrisitet fra kjernekraft globalt med 2,4 prosent i 2018, først og fremst på grunn av nye anlegg i Kina.

Etter de første kraftverkene ble oppført i på 1950-tallet, spådde den økonomiske organisasjonen OECD at kjernekraft ville produsere over 90 prosent av strømmen på kloden i år 2000.

Ved årtusenskiftet var kjernekraftens andel tolv prosent og har senere falt til ti prosent. Kull, gass og olje har tatt over.