Shutterstock

Sannheten om kjernekraft

På 1970-tallet ble kjernekraft utropt som framtidens energikilde. Siden den gang har alvorlige ulykker bremset utviklingen, slik at kjernekraft i dag bare står for om lag ti prosent av verdens strømproduksjon. Energikilder kull og olje har tatt over.

«Kjernekraft er en ren energikilde» - Sant

Atomreaktorer slipper ikke ut giftig røyk og CO2. Den rene strømmen betyr imidlertid ikke at kjernekraft er en helt forurensningsfri energikilde.

FNs klimapanel, IPCC, plasserer kjernekraft på samme liste over rene energikilder som sol, vind, vannkraft og geotermi (som utnytter varmen fra dypere jordlag).

IPCC framhever dermed kjernekraft som en moden og klimavennlig kilde til strøm, en av flere metoder for å redusere de samlede klimautslippene.

Energikilden blir betraktet som ren fordi atomreaktorer produserer elektrisitet uten å slippe ut verken CO2 eller andre drivhusgasser, i motsetning til for eksempel kullkraftverk.

Atombrensel skal lagres i årtusener

© Claus Lunau/Shutterstock

Malmen brytes

Uranmalm knuses og omdannes til gass før sentrifuger øker innholdet av isotopen uran-235.

© Claus Lunau/Shutterstock

Energien utvinnes

Den anrikede uranen samles i brenselsstaver i en atomreaktor. Én stav produserer energi i seks år.

© Claus Lunau/Shutterstock

Avfallet deponeres

Når staven er brukt, er den fortsatt radioaktiv. Derfor graves den ned i et depot skapt til å holde i 100 000 år.

Likevel er kjernekraft blant de energikildene som kan ha store konsekvenser for miljøet. Reaktorenes brensel består nemlig ofte av radioaktivt uran som finnes som såkalte isotoper med et varierende antall nøytroner i atomkjernen.

Isotopene er ustabile, så de omdanner seg – henfaller – til andre grunnstoffer og avgir energi som radioaktiv stråling i prosessen.

Hvis de radioaktive isotopene slipper ut i naturen, er de helsefarlige for mennesker og dyr. Urangruver er som regel forurensede, men de verste forurensningsulykkene har oppstått ved atomkraftverk i drift, som Fukushima i Japan og ved Tsjernobyl i Ukraina.

© Claus Lunau/Shutterstock

«Strøm fra atomkraftverk er billigst» - Usant

Kina har de siste fem år satset stort på kjernekraft, noe som gjør at den samlede innkjøpsprisen på strøm fra verkene er 80 prosent lavere enn i vestlige land.

I andre deler av verden, for eksempel Europa, er kostnadene ved å anlegge nye kjernekraftverk så høy at de ikke kan konkurrere med Kina.

Strøm fra britenes nye atomkraftverk, Hinkley Point C, får for eksempel en dobbelt så høy pris som elektrisitet fra nye havvindmølleparker. Verkets samlede pris i norske kroner ender på: 190 mrd.

Hinkley Point C skal levere 7 prosent av Storbritannias strøm fra 2025.

© Bloomberg/Getty Images

«Kjernekraft blir droppet» - Både og

I land som India, Russland, Kina og Sør-Korea skyter nye atomkraftverk opp, mens Tyskland, Belgia, Spania og Sveits faser ut sine.

Likevel steg den samlede produksjon av elektrisitet fra kjernekraft globalt med 2,4 prosent i 2018, først og fremst på grunn av nye anlegg i Kina.

Antall atomreaktorer per september 2019

© Bloomberg/Getty Images

Droppet: 94

Verker som er foreslått, men aldri bygget.

© Bloomberg/Getty Images

Bygges: 46

Reaktorer som oppføres. Noen er forsinket.

© Bloomberg/Getty Images

Aktive: 415

Kraftverk som i dag leverer elektrisitet til strømnettet.

© Bloomberg/Getty Images

Ute av drift: 28

Reaktorer som er stengt, men ikke droppet.

© Bloomberg/Getty Images

Stengt: 183

Tidligere verker som nå er helt lukket.

Etter de første kraftverkene ble oppført i på 1950-tallet, spådde den økonomiske organisasjonen OECD at kjernekraft ville produsere over 90 prosent av strømmen på kloden i år 2000.

Ved årtusenskiftet var kjernekraftens andel tolv prosent og har senere falt til ti prosent. Kull, gass og olje har tatt over.

De tre verste radioaktive forurensningene

Når det går galt på et atomkraftverk, har det omfattende konsekvenser på grunn av forurensning med radioaktivt materiale. Her er historiens tre mest alvorlige hendelser.

© Shutterstock

Pennsylvania, USA. 28. mars 1979

Kjølevannssystemet på atomkraftverket Three mile island reaktor 2 svikter. Deretter blir reservesystemet stanset to ganger. Det fører til en delvis nedsmelting og omfattende forurensning i bygningen. 140.000 evakueres i en kort periode.

© Valery Zufarov/AFP/Ritzau Scanpix

Tsjernobyl, Sovjetunionen. 26. april 1986

En mislykket system-test fører til eksplosjon og nedsmelting av reaktor 4 på atomkraftverket Tsjernobyl i dagens Ukraina. 300.000 evakueres, mange permanent, og radioaktivt materiale spres over store deler av Europa.

© Tokyo Electric Power Co/Reuters/Ritzau Scanpix

Fukushima, Japan. 11. mars 2011

En tsunami oversvømmer de fem aktive reaktorene i atomkraftverket Fukushima Daiichi. Når strømmen går, fører det til overopphetning og deretter nedsmelting i tre av reaktorene. 160.000 evakueres.