Hvor mye energi er det igjen i brukt atombrensel?
Siden brukte brenselsstaver fra atomkraftverk kalles radioaktivt avfall, må det vel være energi igjen i dem. Hvor mye dreier det seg om, og kan det utnyttes?
Atomkraftverk kan ikke utnytte all energien i atombrenselet. For at brenselet skal kunne brukes, må det nemlig kunne skje et styrt henfall i det, en kjernereaksjon, av for eksempel radioaktive uranisotoper.
Det skjer når de radioaktive atomkjernene blir truffet av nøytroner fra andre henfall. Det krever en viss mengde av den radioaktive isotopen, en såkalt kritisk masse. For en kulerund mengde uran-235 er den kritiske massen om lag 52 kilo. Er massen mindre, dør kjernereaksjonen ut.
Mengden ubrukt brensel utgjør 10–30 prosent av det opprinnelige innholdet. Med andre ord er det høyst 90 prosent av uranet i en brenselsstav som blir brukt.
I tillegg til ubrukt uran inneholder atomavfallet også andre radioaktive grunnstoffer, som oppstår under kjernereaksjonene, for eksempel plutonium, cesium og krypton. Stoffene gjør avfallet så radioaktivt at du får en dødelig dose stråling på noen få sekunder hvis du står nær det uten beskyttelse.
Bearbeiding gjenvinner energien
Heldigvis kan noen av de tunge radioaktive isotopene fra avfallet gjenbrukes. For eksempel kan plutonium og uran kombineres til et blandet oksid som kalles MOX.
Ifølge det franske energiselskapet Areva kan tolv brenselsstaver gi materiale til halvannen MOX-brenselsstav og én ny brenselsstav med anriket uran. En slik bearbeiding erstatter tolv tonn uran fra en gruve.
10–30 prosent av uranet i en brenselsstav kan ikke utnyttes av atomkraftverket.