Den nåværende energikrisen i Europa skyldes akutt mangel på olje og gass fra Russland og kan ikke løses med kjernekraft.
Selv om kjernekraft i teorien er enkelt, er en reaktor uhyre kompleks, og det tar i gjennomsnitt sju år å bygge et moderne kjernekraftverk. Hvis beslutningen ble tatt i dag, ville strømmen altså først komme forbrukerne til gode i 2030.
På sikt vil kjernekraft kunne dekke Europas samlede strømbehov, men det krever en enorm satsing. I 2021 genererte de om lag 180 europeiske atomkraftverkene i alt 883 terawattimer elektrisitet. Kontinentets samlede forbruk lå imidlertid på 4032 terawattimer.
Reaktorer ville skyte opp overalt
Hvis kjernekraft skal stå for all Europas strøm i framtiden, krever det en fire- eller femdobling av produksjonen – selv om forbruket holder seg uendret. Europa ville dermed ende med å ha minst åtte hundre atomkraftverk.
Holder vi i stedet fast på de eksisterende vindturbinene, solcellene og vannkraftverkene og bare erstatter de manglende 1479 terawattimene fra kull, olje og gass, kan Europa nøye seg med om lag tre hundre nye atomkraftverk.
Men antagelig vil det ikke lønne seg.
Beregninger av den såkalte levetidskostnaden, der alle utgifter til en energikilde inngår, viser at ny vindenergi har vært billigere enn ny kjernekraft siden 2011, mens ny solenergi har vært det siden 2014.
3,98 ganger så høy blir gjennomsnittsprisen på strøm fra kjernekraft i forhold til strøm fra vindkraft i 2020.