Atomkraft – ja takk?

Atomkraft dekker om lag ti prosent av verdens samlede strømforbruk og omkring fire prosent av det samlede energiforbruket.

Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, eksisterte det 439 atomkraftverk fordelt på 32 land i 2022.

Og det tallet vil sannsynligvis stige.

I hvert fall har flere land blitt mer positivt innstilt til atomkraft.

En energikrise i Europa og en global klimakrise har nemlig gitt den kontroversielle grønne atomkraften mer vind i seilene.

I dag står USA for om lag 31 prosent av verdens samlede atomenergiproduksjon, mens Kina og Frankrike ligger på om lag 14 prosent hver.

Land som Russland, Sør-Korea, Canada, Ukraina, Storbritannia og Sverige baserer imidlertid også en betydelig del av energiproduksjonen på atomkraft.

I 2020 åpnet dessuten det første atomkraftverket i De forente arabiske emirater.

I Tyskland har man derimot lenge hatt planer om å fase ut landets tre atomkraftverk.

Men høsten 2022 vedtok den tyske regjeringen en plan for å holde liv i to av tre atomkraftverk fram til 2023 for å sikre elektrisitet til den neste vinteren.

I mars 2022 erklærte president Emanuel Macron at Frankrike ville bygge opptil 14 nye atomkraftverk før 2050 hvis han ble gjenvalgt – noe han ble.

Den britiske regjeringen planlegger også å finansiere minst ett nytt atomkraftverk for å komme i mål med netto-nullutslipp av drivhusgasser.

I EU ser flere medlemsland i dag atomkraft som en mulig løsning på noen av utfordringene med grønn energi.

I juli 2022 stemte EU-kommisjonen ja til et forslag som kategoriserer gass og atomkraft som bærekraftige investeringer i en overgangsperiode.

Ifølge EU-kommisjonen er det nødvendig for å gi landene tid til å ta i bruk fornybar energi i årene som kommer.

«Gass og atomkraft kan bidra til den grønne omstillingen, men vi stiller strenge krav og øker insentivene til å endre energiformene», uttalte Irlands EU-kommissær Mairead McGuinness etter avstemningen.

Atomkraftverk produserer strøm i en atomreaktor gjennom fisjon.

Fisjon oppstår når en atomkjerne bombarderes av et nøytron og deler seg i to.

Spaltingen frigjør energi som er flere millioner ganger så stor som ved kjemiske reaksjoner, for eksempel forbrenning.

Reaktorenes brensel er vanligvis uran, et grunnstoff som finnes i tre naturlige varianter – såkalte isotoper – med ulikt antall nøytroner i atomkjernen.

En av disse isotopene henfaller til andre grunnstoffer og avgir energi som radioaktiv stråling under fisjonsprosessen.

Radioaktive stoffer er enormt skadelige for mennesker og dyr hvis de slipper ut i naturen.

Og det har skjedd et par ganger i nyere tid.

I 1986 eksploderte atomkraftverket i den ukrainske byen Tsjernobyl.

I 2011 førte et jordskjelv til at atomkraftverket i Fukushima i Japan sendte ut skadelig radioaktiv stråling.

Slik fungerer et atomkraftverk

I motsetning til energikilder som kull og olje slipper ikke atomkraft ut CO₂ i atmosfæren.

Det gjør i manges øyne atomkraft til en opplagt ressurs når det gjelder den grønne omstillingen.

FNs klimapanel, peker på atomkraftverk som et middel til å redusere verdens samlede klimapåvirkning på samme måte som andre rene energikilder som sol, vind, vannkraft.

Tilhengerne av atomkraft framhever ikke bare energikilden som en av de mest miljøvennlige.

I motsetning til andre grønne energikilder basert på for eksempel sol og vind er ikke atomkraftverk avhengige av været, men kan levere energi hele tiden.

Et enkelt atomkraftverk kan produsere like mye energi som rundt 450 vindturbiner.

For tiden utvikles nye reaktorer som kan utnytte opptil nitti prosent av energien i uranbrenselet. Dagens atomkraftverk utnytter nemlig bare rundt én prosent av energien.

Utviklingen og byggingen av nye og mer effektive atomkraftverk koster imidlertid enorme summer.

Et atomkraftverk koster opp mot 35 milliarder kroner – det samme som Storebæltsforbindelsen i Danmark.

Tilhengerne av atomkraft påpeker også at energikilden er mye tryggere enn for eksempel kull.

En rapport fra det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet har regnet ut at kull er 500 ganger så farlig målt ut fra ulykker – og 1200 ganger så farlig når det gjelder alvorlige sykdommer på grunn av forurensning.

Da USA åpnet sitt første atomkraftverk i 1954, sa lederen for den amerikanske atomenergikommisjonen, Lewis Strauss, at strøm fra atomkraftverk var «for billig til at det kan måles».

Det skulle vise seg å være litt av en overdrivelse.

For mens prisen på strøm fra vind- og solkraft faller – når man ser bort fra perioder med for eksempel energikriser og høy inflasjon – har prisen på strøm fra atomkraft økt.

I 2010 kostet en megawattime fra et atomkraftverk i gjennomsnitt 730 kroner. I dag har prisen steget til 1270 kroner.

I samme periode har prisen på en megawattime fra solenergi falt fra 1880 kroner til 273 kroner.
Det viser en rapport om prisene på ulike energikilder fra 2021 utgitt av finansrådgivningsfirmaet Lazard.

Oppføring av nye atomkraftverk er ofte dyrt og tidkrevende. Det skyldes blant annet at det tar enormt lang tid å få alt papirarbeidet på plass.

Et godt eksempel er atomkraftverket Olkiluoto-3 i Finland, som etter planen skulle stå klart i 2009. Underveis ble anlegget rammet av en rekke forsinkelser på grunn av nye sikkerhetstiltak.

Våren 2022 sto Europas største atomkraftverk helt ferdig, med en sluttpris på svimlende 63 milliarder kroner – nesten tre ganger så mye som opprinnelig estimert.

Det er imidlertid ikke bare de høye prisene som gjør atomkraft problematisk.

Siden de første atomkraftverkene så dagens lys midt på 1950-tallet, har de generert nesten 400 000 tonn radioaktivt avfall. Det viser en oversikt fra Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA.

Radioaktivt avfall er det restproduktet som oppstår ved utvinning av atomkraft, og depoter for oppbevaring av radioaktivt avfall anlegges vanligvis i nedlagte gruver i områder som sjelden eller aldri opplever seismisk aktivitet.

Ifølge IAEA har omkring 95 prosent av det eksisterende radioaktive avfallet i verden lavt eller svært lavt nivå av radioaktivitet.

De siste fem prosentene av det radioaktive avfallet har moderat eller høyt nivå av radioaktivitet, og det er det som vanligvis forekommer som restavfall i atomkraftverk.

Det mest radioaktive atomavfallet kan ta opp mot en kvart million år å bryte ned, og derfor er det viktig at det blir deponert på steder der det kan ligge uforstyrret.

Ingen av landene i EU har noen samlet plan for deponering av atomavfall, og kritikere av atomkraft frykter at den mangelfulle håndtering av radioaktivt avfall kan utgjøre en helserisiko for framtidige generasjoner.

Forskere ved universitetet i Lancaster i England og Jožef Stefan-instituttet i Slovenia ser imidlertid muligheter i atomavfallet.

De har nemlig funnet en metode for å bruke atomavfallet til å framstille miljøvennlige tilsetningsstoffer som kan gjøre bensinbiler grønnere.

Da atomkraft ble utviklet, på 1950-tallet, var støtten til den nye teknologien stor over mesteparten av verden.

Motstanden mot atomkraft vokste imidlertid gradvis på 1970-tallet og skjøt fart etter at det ble registrert problemer ved Three Mile Island-kraftverket i USA.

Hundretusenvis av mennesker i USA og Europa demonstrerte mot atomkraftverkene, og motstanden mot atomkraft vokste seg så stor at mer enn 50 planlagte atomkraftverk ble skrinlagt i perioden 1979–1982.

Etter ulykken ved atomkraftverket i Tsjernobyl i 1986 vokste motstanden mot atomkraft enda mer.

Synkende offentlige tilskudd til atomkraftverk og lavere priser på olje og gass betydde at det ble oppført svært få nye atomkraftverk i Vesten på 1990-tallet.

Moderne atomkraftreaktorer er mye sikrere enn de eldre modellene.

De atomreaktorene som blir bygd i Europa i dag, inneholder en såkalt kjernefanger – et oppsamlingsbasseng under selve reaktortanken som fanger opp radioaktivt materiale under tanken i tilfelle nedsmelting.

Formålet med det nye sikkerhetstiltaket er at man dermed kan hindre at radioaktive stoffer slipper ut til omgivelsene hvis uhellet er ute.

Den nyeste reaktortypen kalles saltsmeltereaktor, og den kan verken smelte eller eksplodere.

Hvis strømmen i atomreaktoren svikter, smelter det varme saltet en frossen bunnpropp som vanligvis holdes avkjølt med en elektrisk fryser.

Deretter renner saltet ned i lagertanker der det spres ut så mye at kjedereaksjonen i atombrenselet går i stå.

Les mer om den nye generasjonen saltsmeltereaktorer her.