I både form og størrelse minner Ravn X mer om et jagerfly enn en drone, og med en matchvekt på 25 000 kilo er den større enn alle konkurrenter.
Selskapet håper den alternative tilnærmingen vil la dem konkurrere med for eksempel de store SpaceX-rakettene som preger dagens romkappløp og sender opp satellitter i et voldsomt tempo.
Raketthaik kan brukes igjen og igjen
Når Ravn X sender opp satellitter, utgjør dronen det første trinnet. Fra sin maksimale flyhøyde på 18 000 meter frigir dronen en rakett montert under buken. Herfra skyver rakettens to trinn en nyttelast, for eksempel satellitter, til såkalt lavere jordbaner, vel 160 kilometer over jordens overflate.
Første trinn er gjenbrukbart, slik den kraftige løfteraketten er det hos noen av dronens tradisjonelle romfartskonkurrenter.
Men fordelen med Ravn X-dronene er at de ikke trenger å lette og lande på en romhavn, som det er svært få av i verden. De trenger bare halvannen kilometer helt vanlig rullebane.
Dronen kan også sende opp satellitter året rundt, i motsetning til raketter, som krever gunstige værforhold.
En annen fordel er at dronen bruker tradisjonelt jetdrivstoff i stedet for rakettdrivstoff.
Raketter må ta med rent oksygen som brukes til forbrenningen når raketten skal skyves framover. Ravn X bruker luft fra atmosfæren og sparer dermed både plass, vekt og penger.
I tillegg er dronen helautomatisk og kan styre seg selv trygt opp og ned.
Med det førerløse flyet kan rakettene avfyres mellom 1/2 og 1 sekund etter frigivelsen, mens et bemannet fly må på behørig sikkerhetsavstand, og da mister rakettene dyrebar fart.
Kjempedrone vil bli jordens transportør
Etter at verdens største drone har levert de første satellittene fra jorden til verdensrommet, er målet å åpne fraktruter fra jorden til jorden.
I tillegg til å kunne frakte opptil 264 mindre droner nærmere bestemmelsesstedet sitt, kan Ravn X også bære gods på opptil 6,8 tonn.