22 millioner tonn CO2 om året.
Så mye slippes ut av datasystemer som utvinner bitcoin, viser en studie fra Det tekniske universitetet i München.
Det er om lag halvparten av den mengden CO2, som land som Danmark, Norge, Sverige og Finland slipper ut hvert år – og mer CO2 enn land som Estland, Kroatia og Kenya.
Virtuell gruvedrift krever masse strøm
Det store strømforbruket og de medfølgende CO2-utslippene stammer fra store ’serverfarmer’ som har skutt opp i de siste årene særlig i Asia.
Programvare må kjøre og hardware kjøles døgnet rundt i de store anleggene for å utvinne bitcoin.
’Bitcoin mining’ går ut på at kraftige datamaskiner regner ut hvor den neste mynten ligger gjemt i bitcoin-systemet – og det kan de bare klare ved å løse et komplisert regnestykke.
Hvis andre løser regnestykket først, må alle starte forfra med en ny beregning. Kanskje vil den gi en gevinst, kanskje ikke.
Slik virker det: Digital kjede holder hackere ute
Bak overføringen av bitcoin ligger det komplekse, krypterte systemet blockchain.
Teknologien samler transaksjoner i blokker som settes i forlengelse av hverandre og danner en kjede som hackere ikke kan bryte.
En overføring av bitcoin tar om lag ti minutter og forløper slik:
1. Bitcoinbørs
Lasse vil overføre en bitcoin til Nadia. Først må han logge seg på en bitcoinbørs på nettet, der han kan kjøpe den digitale valutaen med et kredittkort.
2. Digital lommebok
De bitcoins han kjøper, ligger i Lasses digitale lommebok – en konto uten bank. Lasse kan få adgang via datamaskin eller mobil.
3. Adresser
Lommeboken skaper adresser av lange koder som andre bitcoinbrukere kan overføre til. Hver adresse kan bare brukes én gang.
4. Anmodning om overføring
Nadia gir en adresse til Lasse – bare Lasse og Nadia vet at adressen tilhører Nadia.
Lasse sender av gårde en bitcoin.
5. Privat nøkkel
I Lasses lommebok dannes en nøkkel, som er et digitalt fingeravtrykk som signerer avtalen.
Samtidig sendes det ut en kode som alle brukere kan se.
6.Offentlig nøkkel
Andre brukere verifiserer at overføringen kommer fra en legitim kilde. Det er bare koden de kan se – verken Lasse eller Nadia.
7. Gruvedrift
Systemet skaper et langt, unikt og vilkårlig tall som datamaskiner graver fram for å gjennomføre overføringen. En bærbar PC ville bruke millioner av år på det.
8.Utbetaling
Den som finner tallet, blir betalt med nye bitcoins og skal håndtere overføringer som venter på å bli registrert – blant andre Lasses overføring.
9. Blockchain
Vinneren samler informasjon om nye bitcoins og godkjente transaksjoner som venter i en elektronisk pakke kalt en blokk.
Blokken settes inn i én lang kjede av blokker – en såkalt blockchain. En blockchain er en enorm digital fil som rommer informasjon om samtlige overføringer av bitcoins noen gang.
Alle bitcoinbrukere har en kopi av filen på sin datamaskin, og filen blir hele tiden oppdatert, slik at alle har data om de siste overføringene.
Det gjør transaksjonskjeden nærmest umulig å hacke: Uregelmessigheter i kjeden vil raskt bli oppdaget og rettet, så en hacker ville måtte endre filen på samtlige datamaskiner i bitcoinnettverket, noe som i praksis er umulig.