Hva er bit og byte?
Vi hører alltid at det digitale språket er oppbygd av ettall og nuller. Hva betyr det helt konkret, og er det det samme som biter og byter?
En bit er den minste regneenheten i en datamaskin, og den har enten verdien ett eller null. En byte er definert som åtte biter, det vil si en kombinasjon av åtte ettall eller nuller, som 10001101. Tidligere var hver bokstav i alfabetet representert av en kode på nettopp 8 biter i datamaskinspråket, og en byte tilsvarte derfor den datamengden som en enkelt bokstav brukte på datamaskinen.
Etter hvert er man imidlertid gått over til koder på 16 biter eller mer, fordi det gjør det mulig å beskrive flere tegn. I datamaskinens ungdom lå bitene rent fysisk lagret i såkalte ferrittlagre, det vil si små ringer av jern.
Ringene kunne magnetiseres i to forskjellige retninger når det ble sendt strøm gjennom dem, og hver retning representerte henholdsvis 1 eller 0. I dag består datamaskinens arbeidsminne, RAM, av et enormt antall transistorer, og informasjonen avleses ved å måle om det er spenning på transistoren eller ikke. Ingen spenning tilsvarer verdien 0, og spenning verdien 1. Arbeidslageret fungerer imidlertid bare så lenge det er strøm på datamaskinen.
Skal informasjonen lagres, må den oppbevares på harddisken eller i et eksternt lager, for eksempel en CD. På harddisken oppbevares informasjonen som små magnetiske ”klatter”, mens de på en CD oppbevares som fordypninger.
En fordypning tilsvarer 0, et område uten fordypning 1. Laserlysstrålen som avleser CD-en, reflekteres forskjellig avhengig av om den treffer en fordypning eller ikke, og refleksen kan oversettes til rekker av 0 og 1. Den lagrede informasjonen er gjenskapt.