Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

5 myter om skjermtid

Gjør Google deg virkelig dummere? Gir din smarttelefon deg dårlig nakke? Og kan man sammenligne sosiale medier og narkotika? Vi kjører fem myter om skjermtid gjennom vitenskapsmaskinen.

Shutterstock

Myte 1: «Google gjør deg dummere»

IT-journalisten Nicholas Carr ble i 2008 verdensberømt for artikkelen «Gjør Google oss dumme?», og mange har senere stilt samme spørsmål.

Men vi kan ikke konkludere med at Google gjør oss dummere. Nettsøkning kan virke helt motsatt, viser forskning.

Forskere fra Columbia University mener at nettet virker som en ekstern hukommelse. Forskerne har undersøkt om folk husker informasjon når de har nettet tilgjengelig.

Forsøkspersonene husket først og fremst hvor de kunne finne informasjon, snarere enn selve innholdet. Det skyldes blant annet at hjernen ikke kan holde oversikt over mer enn tre til fem ting samtidig.

Tusenvis av fragmenter av informasjon, som vi kan finne på nettet, overbelaster arbeidsminnet, som bearbeider kunnskap, før den lagres i langtidsminnet.

Men hjernen lagrer ikke alle opplysningene. I stedet frigjør den «diskplassen» ved å la være å huske innholdet – og bare huske hvor informasjon ligger på nettet.

Fenomenet kalles også transaktiv hukommelse og opptrer for eksempel når personer i parforhold «deler» hukommelse, for eksempel når det gjelder kalender, budsjett og innkjøp.

Når vi deler hukommelse med nettet, som tar seg av lagring av store deler av den semantiske hukommelsen – den delen av langtidsminnet som rommer allmennkunnskap og fakta – frigjør vi til gjengjeld andre kognitive ressurser, viser en rekke studier.

Blant annet viser forsøk fra University of California at søk på internett aktiverer områder i hjernen som er knyttet til beslutningstagning og fornuft – områder som ikke lyser opp når vi for eksempel leser i en bok.

© Gary W. Small

Nettet kan øke hjerneaktivitet

Forskere ved University of California har skannet hjernene til en gruppe forsøkspersoner. Til venstre ser vi hjerneaktivitet ved boklesning, til høyre ved nettsøk, som økte aktiviteten i områder i hjernen som blant annet er knyttet til fornuft og beslutninger.

Myten om nettsøk er: FEIL

Myte 2: «Du bør ikke la mobiltelefonen sitte i laderen»

I 2016 brøt flere eksemplarer av Samsung Galaxy Note 7 plutselig ut i brann. Episoden ga drivstoff til en velkjent myte: Telefonen går i stykker hvis du lar den sitte i laderen over natten. Men
frykten er ubegrunnet.

Årsaken til de brennende batteriene var at ruten mellom batteriets elektroder var forkortet på grunn av dårlige materialer. Derfor ble elektrolytten – væsken som leder ionene i batteriet – overopphetet og begynte å koke, slik at batteriet til slutt begynte å brenne.

Alle moderne smarttelefoner har et såkalt battery management system (BMS) integrert i batteriet som forhindrer slike ulykker. Når du lader opp telefonen, flytter litiumioner seg fra en katode til en anode.

Så vandrer de tilbake, noe som skyver elektroner rundt i et kretsløp, når du bruker telefonen. En brikke måler hele tiden spenningen i batteriet mens laderen er tilkoblet.

Når spenningen kommer opp på 4,2 volt, aktiveres en diode som virker som en enveisventil for elektrisitet. Det gjør at batteriet ikke blir overopphetet.

Dioder i batteriene kan også lukkes, slik at strøm ikke forlater batteriet mens det blir ladet opp.

Dioder virker som ventiler for strøm

Moderne smartphones har et system, der sikrer, at batteriet ikke går i brand. Systemet kaldes for BMS (Battery Management System) og bruger såkaldte dioder.

Myten om ladere er: FEIL

Myte 3: «Smarttelefonen gir deg vond nakke»

Når du bøyer hodet for å sjekke mobilen, sliter det voldsomt på nakken. Fenomenet er døpt «mobilnakke» og kan føre til slitasje og dårlig kroppsholdning.

I en studie fra 2014 undersøkte den amerikanske kirurgen Kenneth Hansraj hvordan det belaster nakken når vi går mer og mer med nesen begravet i smarttelefonen.

Et hode veier omkring fem og et halvt kilo, men når du lener hodet forover eller bakover, blir belastningen på nakken og ryggsøylen økt.

Hvis du bøyer nakken bare 15 grader, gjør vektforskyvningen at hodet belaster ryggsøylen, musklene og senene med en kraft som svarer til 12 kilo.

Bøyd hode belaster ryggsøylen

Et hode veier i gjennomsnitt om lag 5,5 kilo. Men når du ser på mobilen, bøyer du vanligvis nakken 45 grader, og det forskyver vekten av hodet, slik at nakken blir belastet med en kraft som svarer til 22 kilo.

© Claus Lunau & Lasse Lund-Andersen

Når vi studerer skjermene med nakkene bøyd i en vinkel på 60 grader, belaster den unaturlige posisjonen av hodet ryggsøyle, muskler og sener med en kraft som svarer til over 27 kilo, altså omtrent fem ganger hodets vekt.

Mobilnakke er et utbredt problem. En studie fra Khon Kaen-universitetet i Thailand viser for eksempel at 32 prosent av 779 brukere av smarttelefoner ved universitetet opplevde nakkesmerter, 26 prosent skuldersmerter og 20 prosent smerter i den øverste delen av ryggen.

Myten om nakkeskader er: SANN

Myte 4: «Øynene dine kan ikke se Ultra HD»

En Ultra HD-skjerm har 8 294 400 piksler, rundt regnet fire ganger så mange som en HD-skjerm. Jo flere piksler, jo skarpere framstår bildet.

Øyet har en oppløsning som er om lag 72 ganger høyere enn en Ultra HD-skjerm, men det er likevel umulig å se den høye oppløsningen på skjermen hvis man ikke sitter veldig nærme.

Det skyldes at øyets evne til å skille to punkter fra hverandre er avhengig av avstanden til det vi ser på.

Øyets oppløsning er som et kamera med 576 megapiksler. Du ser ved hjelp av synsceller som kalles tapper, som er konsentrert i fovea bak i øyet.

Claus Lunau & Anders Bothmann

Øyet kan bare skille to punkter fra hverandre hvis de er skilt av en vinkel på minimum 1/60 av en grad.

Claus Lunau & Anders Bothmann

Personer med normal synsstyrke kan skille objekter skilt med 0,3 millimeter fra 1 meter. For å skille Ultra HD fra HD, må vi sitte mindre enn 3 meter fra den.

Claus Lunau & Anders Bothmann

Øyet kan bare skille to punkter fra hverandre hvis de er skilt av en sekstiendedel av en grad.

Det betyr for eksempel at du i teorien kan skille mellom en HD-skjerm og en Ultra HD-skjerm hvis du sitter med en avstand på tre meter.

Hvis du sitter lenger unna, har ikke øyet noen mulighet til å fange opp forskjellen i detaljrikdom.

Myten om Ultra-HD er: DELVIS SANN

Myte 5: «Sosiale medier gir samme kick som narkotika»

Når vi sjekker sosiale medier, følger vi vaner som hjernen vår har bygget opp. Vanehandlinger får hjernen til å skille ut tre signalstoffer.

Stoffet noradrenalin fokuserer tankene våre på vanen. Serotonin aktiverer selve den følelsen vanen gir oss. Dopamin styrker assosiasjonen våre mellom bestemte vanehandlinger og det velbehaget de gir oss – belønningen for å utføre vanen.

Over tid vil hjernen produsere mer dopamin ved selve vanehandlingen – altså før vi vet om vi får den belønningen vi pleier å få. Til gjengjeld faller dopaminproduksjonen hvis den forventede belønningen uteblir.

Dopaminets tre veier

Forskning fra Harvard Universitet viser at bruk av sosiale medier og bruk av narkotika bruker samme dopaminkretsløp i hjernen.

Likes på sosiale medier kan utløse dopamin i hjernen, akkurat som kokainens oppkvikkende effekt kan gjøre det, og begge deler tilskynder oss til å bygge opp vaner – å sjekke sosiale medier eller ta kokain.

Belønninger gjør at det produseres dopamin i hjernen

Utgangspunkt, forventning og belønninger påvirker produksjon av dopamin i hjernen på ulike måter.

Myten om sosiale medier er: SANN

Les også:

Batterier

Batteri gjenbruker atomavfall og holder over 1000 år

5 minutter
Datamaskiner

Ny rekord: Så raskt blir framtidens internett

2 minutter
information storage
Datamaskiner

Hvor lenge holder digitale lagringsmedier?

0 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul