Bruken i dag: Vi utnytter hele det elektromagnetiske spektrumet

Lav frekvens - (lang bølgelengde)

Høy frekvens - (kort bølgelengde)

Radiobølger brukes til kommunikasjon – for eksempel til å sende ut nyheter i høyttalerne eller kontakte romsonder. De lange bølgene bremses ikke, i motsetning til for eksempel lys, av fysiske objekter og er helt ufarlige, siden de ikke inneholder nok energi til å påvirke kroppen.

Via mikrobølger utveksler GPS-satellitter signaler med jorden. Mikrobølger er mer energirike enn radiobølger og kan derfor også brukes til for eksempel oppvarming av matvarer. I en mikrobølgeovn får mikrobølger fett og vannmolekyler til å vibrere, slik at maten varmes opp.

Alle varme legemer, for eksempel kroppen eller radiatoren, sender ut infrarød stråling. Jo varmere legemet er, jo kortere infrarød bølgelengde sender den ut. I en nattkikkert blir personer synlige fordi kroppene sender ut mer infrarød stråling enn omgivelsene.

Synlig lys utnyttes på tusenvis av måter fra enkle lamper til kraftige lasere. Teleskoper kan oppfatte fotoner fra stjerner millioner av lysår unna, mens fotonene i sollyset driver fotosyntesen i planter og mikroorganismer, som er grunnlaget for næringskjedene på jorden.

Solen sender ut energirike ultrafiolette stråler som kan trenge inn i huden og føre til hudkreft. Ultrafiolett stråling brukes til å avsløre sæd, urin og spytt i straffesaker, siden fluorescerende molekyler i væsken absorberer UV-strålingen og omsetter den til lys.

Røntgenstråling er ioniserende og kan rive ut elektroner av atomer, noe som kan framkalle kreft. I tillegg til å bli reflektert av kroppens knokler og dermed avsløre brudd brukes røntgen til sikkerhetskontroller av bagasje og i CT-skannere, der dosene begrenses mest mulig.

Gammastråler er ioniserende og kan framkalle kreft. De hissige strålene brukes i PET-skannere til å finne små kreftsvulster. Her innføres det radioaktive stoffer i
blodet, slik at svulster, som sluker massevis av blod, sender ut gammastråling.