Brugte vindmøller

Blir utrangerte vindturbiner gjenbrukt?

Hvor ender utrangerte vindturbiner, og utgjør de et forurensningsproblem?

Hvor ender utrangerte vindturbiner, og utgjør de et forurensningsproblem?

Selv om strøm fra vind er grønn, er avfall fra gamle vindturbiner klimabelastende. Det viser en stor studie som er utført av ingeniøren Leon Mishnaevsky ved Danmarks tekniske universitet og utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Materials i februar 2021.

Det primære avfallsproblemet er vingene, som er den første større delen av en vindmølle som blir utrangert, vanligvis etter 20–25 år, fordi de blir slitt av blant annet pollen og sandkorn.

Vingene er ofte bygd av flere, sammenvevde, materialtyper som er vanskelige å skille fra hverandre og gjenbruke. En enkelt vinge kan for eksempel bestå av hard plast, glassfiber, balsatre, PVC, karbonfiber og skum i ulike kombinasjoner.

Reparasjon forlenger levetiden

Gjenbruk av vingenes ulike materialer er ikke lønnsomt, ifølge Leon Mishnaevsky.

En vinge på 6,5 tonn kan bli til fortausmateriale, men det fører til utslipp av om lag 200 tonn CO2, mot bare 1 tonn hvis den blir kastet.

Mishnaevsky påpeker at det smarteste er å renovere vingene og bruke dem på vindmøller igjen. Det koster om lag tre tonn CO2 og sparer utslippene ved produksjonen av en ny.

Metallet i selve turbintårnet og i maskineriet er til gjengjeld relativt lett å gjenbruke.