Bitcoin

Bitcoin har skapt digital gullfeber

Bitcoin har steget helt ufattelig i verdi siden den virtuelle valutaen ble lansert i 2009. Bak kryptovalutaen skjuler det seg en avansert teknologi som kan revolusjonere måten vi handler på.

Bitcoin har steget helt ufattelig i verdi siden den virtuelle valutaen ble lansert i 2009. Bak kryptovalutaen skjuler det seg en avansert teknologi som kan revolusjonere måten vi handler på.

Shutterstock

Hva er bitcoin?

Bitcoin er en digital valuta som i motsetning til tradisjonelle penger ikke er utstedt og garantert av en stat.

Bitcoin er bare en av flere tusen ulike såkalte kryptovalutaer i verden. Antallet kryptovalutaer stiger jevnt og trutt, og ved utgangen av juni 2021 finnes det over 4500 ulike typer.

Det er nesten 19 millioner bitcoins i sirkulasjon til en samlet verdi av 5,3 billioner kroner (per juni 2021).

Da bitcoin kom på markedet i 2009, kostet en bitcoin om lag seks øre. Våren 2021 svarte en enkelt bitcoin til rundt en halv million kroner. Det betyr at 160 bitcoins kjøpt for 10 kroner i 2009 ville ha en verdi på utrolige 64 millioner kroner i dag.

Se verdien av bitcoin i sanntid her.

Elon Musk

esla-grunnlegger Elon Musk var i mange år tilhenger av bitcoin, men våren 2021 droppet han kryptovalutaen av miljøhensyn.

© Shutterstock

Det er imidlertid ingen garanti for at et investeringseventyr i bitcoin ender lykkelig. Verdien på den digitale valutaen svinger nemlig enormt.

I slutten av mai 2021 falt verdien av bitcoin med hele 40 prosent. Fallet kom etter at kinesiske myndigheter innførte restriksjoner på bruken av bitcoin.

Det hjalp heller ikke på kursen at Tesla-toppsjef Elon Musk, som har vært en stor tilhenger av kryptovalutaen, kunngjorde at elbilprodusenten ikke lenger vil motta betaling i bitcoin.

Årsaken til bruddet med bitcoin er ifølge Musk selv miljøhensyn. Kryptovalutaer som bitcoin fører nemlig til voldsom forurensning.

Det skyldes at metoden for å utvinne nye bitcoins krever enorme mengder databehandling av servere som sluker strøm.

Slik handler du bitcoins

Alt kjøp og salg av bitcoins foregår via komplisert programvare som gjør den virtuelle valutaen om til unike digitale fingeravtrykk og forbinder alle bitcoinbrukere i et globalt nettverk.

1. Bitcoins forbindes i globalt nettverk

Bitcoin-nettverk
© Ken Ikeda Madsen

En bruker kjøper bitcoins via en såkalt kryptovalutabørs.

Bitcoins overføres til en digital lommebok som er forbundet med et desentralisert nettverk av alle bitcoinbrukere i verden.

I lommeboken kan man opprette en eller flere adresser av lange koder som svarer til kontonummer andre kan overføre til.

2. Unike nøkler verifiserer handel

Bitcointransaksjon – nøkler
© Ken Ikeda Madsen

Hver adresse er knyttet til en privat nøkkel (rød) og en offentlig nøkkel (grønn). Den private nøkkelen er hemmelig og brukes til å skape en slags digital underskrift (rød stjerne) til transaksjonen.

Transaksjonen sendes deretter ut i nettverket der alle brukere kan se den og underskriften. I nettverket verifiserer de andre brukerne avsender og transaksjon ut fra den offentlige nøkkelen.

3. Data lagres i blokker

Bitcoin – blokkjede
© Ken Ikeda Madsen

Ved hver verifisert transaksjon blir data om avsender, mottaker og beløp lagret i en elektronisk pakke kalt en blokk. Deretter settes blokken inn i en lang kjede av blokker.

Teknologien kalles blokkjede og fungerer som en slags regnskapsbok der alle brukere i nettverket har sin egen kopi.

4. Blokkjede blokkerer svindel

Bitcoin – sikkerhet mot hacking
© Ken Ikeda Madsen

En blokk har også to koder som identifiserer den enkelte blokken og den foregående blokken i kjeden.

Hvis en blokk blir hacket, vil koden som identifiserer blokken, endre seg og ikke stemme overens med den koden som er i blokken foran.

Sammen med nettverket der alle har kopier og holder øye med hverandre, forhindrer det svindel.

Hvordan lager man bitcoins?

Digitale gåter er det nye gullet

Å utvinne bitcoin og andre kryptovalutaer kalles også for utvinning. Det kan sammenlignes med å grave opp råstoffer fra undergrunnen.

I stedet for hakker bruker man kraftige datamaskiner til å grave fram verdifulle bitcoins fra den digitale jorden.

For å finne fram til bitcoins må datamaskinen løse en komplisert matematisk gåte som skjuler et vanvittig langt tall. Tallet er så langt at det vil ta en alminnelig bærbar datamaskin opptil 22 millioner år å finne fram til det.

«Bitcoins bruker mer elektrisitet per transaksjon enn noen annen metode vi kjenner til. Det er opplagt ikke bra for klimaet.» Bill Gates, Microsoft-grunnlegger

Den virtuelle gullgravingen av bitcoins krever altså noen heftige datamaskiner. Derfor finner utvinningen av nye bitcoins sted i store datasentre som ofte ligger i land der elektrisiteten kommer fra kullkraftverk.

Kina er for eksempel hjem for 75 prosent av verdens såkalte bitcoingruver. Og kinesiske forskere kunne i april 2021 avsløre at den voksende bitcoinindustrien i landet vil slippe ut 130 millioner tonn CO2 når vi kommer til 2024.

«Bitcoins bruker mer elektrisitet per transaksjon enn noen annen metode vi kjenner til. Det er opplagt ikke bra for klimaet», uttalte Microsoft-grunnlegger Bill Gates i et intervju med The New York Times våren 2021.

Hvordan fungerer bitcoins?

Alle bitcoins er unike

Databasen bak bitcoin og andre kryptovalutaer kalles blokkjede og er egentlig en digital regnskapsbok med informasjon om samtlige transaksjoner som noen gang har funnet sted.

Alle bitcoins får tildelt et unikt nummer – akkurat som serienummeret på en pengeseddel. Hver overføring har også et unikt nummer. Det samme har hver mottaker og avsender.

Disse unike digitale fingeravtrykkene skrives inn i blokker av informasjon som blir skapt i databasen hvert tiende minutt. Når en blokk er fylt opp, lagres den i den lange kjeden av blokker – derav navnet blokkjede – som alle refererer til hverandre.

Alle bitcoinaktører har adgang til samme blokkjede og dermed til samtlige opplysninger om alle blokkene. Det gjør det umulig å jukse fordi alle parter vet nøyaktig hva alle transaksjoner inneholder.

VIDEO: Ekspert forklarer bitcoin på fem ulike måter

Hvem fant opp bitcoin?

Pizza var første kjøp

Kryptovalutaer ble født i 2009, da en person med pseudonymet Satoshi Nakamoto skapte bitcoin.

Den første handelen med bitcoin fant sted 22. mai 2010, da dataprogrammereren Laszlo Hanyecz kjøpte to pizzaer for 10 000 bitcoins. I dag ville 10 000 bitcoins ha innbrakt Hanyecz svimlende tre milliarder kroner.

Skal man tro de største tilhengerne av kryptovalutaen, er ikke bitcoin ferdig med sin himmelflukt. De spår at en enkelt bitcoin vil ha en verdi på tre millioner kroner i 2025.

Kritikerne er imidlertid ikke like optimistiske. Siden utvinningen og handelen med bitcoin krever så mye strøm, er ikke bitcoin en gangbar valuta i en mer bærekraftig verden.

Flere skeptikere, som blant annet Bill Gates, spår til og med total kollaps for bitcoin i løpet av de neste par årene. Men de som investerte tidlig i bitcoin, har så langt ledd hele veien til banken.

Bitcon-skaper er en gåte

Skaperen eller skaperne av den populære kryptovalutaen, Satoshi Nakamoto, er blant verdens rikeste. Men ingen aner hvem som skjuler seg bak pseudonymet.

  1. oktober 2008, midt i en av verdensøkonomiens største kriser, publiserte Satoshi Nakamoto det dokumentet som er grunnlaget for bitcoin.

«Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System» heter dokumentet på ni sider som beskriver et system der det er mulig å betale uten et mellomledd i form av en bank.

Den nye digitale valutaen var på mange måter en reaksjon på de etablerte banksystemene som hadde vist seg å være skrøpelige under finanskrisen.

Som Satoshi Nakamoto selv skrev i 2009: «Det er innlysende at det bare var den sentraliserte, kontrollerende karakteren til systemene som dømte dem til undergang. Jeg tror det er første gang vi forsøker oss med et desentralisert system som ikke er basert på tillit.»

I 2021 har Satoshi Nakamotos nye betalingsmiddel vist seg å være god forretning – ikke minst for skaperen selv, som angivelig har 1,1 million bitcoins i sin digitale lommebok. Hvis han solgte alle i dag, ville han få en formue på 400 milliarder kroner.

Satoshi Nakamoto, som altså kan kalle seg en av verdens rikeste, er fortsatt en gåte.

Den første mistenkte ble utpekt i en stor artikkel i magasinet Newsweek i 2014. Journalisten hadde sporet opp en 70 år gammel mann ved navn Dorian S. Nakamoto som bor i Los Angeles og opprinnelig bar fornavnet Satoshi.

Den eldre mannen avviste alle påstander i et svar til Newsweek to uker etter at artikkelen ble publisert. «Jeg har verken skapt, funnet opp eller arbeidet ved bitcoin», var uttalelsen.

Mange innsidere har senere pekt på personer som Hal Finney, Nick Szabo og Wei Dai, som alle har vært hovedpersoner i kryptovalutamiljøet. Alle tre avviser å stå bak den populære kryptovalutaen.

«Jeg har kastet meg over andre prosjekter.» Satoshi Nakamoto i 2011

I 2016 hevdet den 45 år gamle australske entreprenøren Craig Wright at han var skaperen av bitcoin. Han fortalte at han kunne dokumentere at han hadde skapt de første nøklene i den programvaren som ligger til grunn for bitcoin.

Wright angret imidlertid beslutningen om å stå fram i lyset, og like etter sin oppsiktsvekkende avsløring skrev han følgende på hjemmesiden sin:

«Jeg trodde at jeg kunne gjennomføre det og legge mange års anonymitet og lek bak meg, men jeg har ikke motet.»

Det er høyst usannsynlig at vi noen gang finner ut hvem Satoshi Nakamoto er.

Ingen har hørt fra kryptovalutaens far siden 2011, da han sendte en e-post til en rekke bitcoinmedskapere. Den lød: «Jeg har kastet meg over andre prosjekter.»

Og ingenting tyder på at Satoshi Nakamoto har trukket seg tilbake for å nyte godt av alle sine digitale milliarder. I hvert fall har han ikke solgt en eneste bitcoin enda.