Bitcoin og plante

Bitcoin er dyrt for klimaet

Tre av fire bitcoin-anlegg ligger i Kina, der strømmen er billig, men forurenser mye. Hvis datagruvene fortsetter i samme fart som nå, vil de i 2024 slippe ut like mye CO2 som Danmark og Belgia til sammen, viser ny rapport.

Tre av fire bitcoin-anlegg ligger i Kina, der strømmen er billig, men forurenser mye. Hvis datagruvene fortsetter i samme fart som nå, vil de i 2024 slippe ut like mye CO2 som Danmark og Belgia til sammen, viser ny rapport.

Shutterstock

Kryptovalutaer som bitcoin, ethereum og dogecoin stiger for tiden voldsomt i popularitet – og pris. De digitale pengene lover gjennomsiktighet og sikkerhet, men det går på bekostning av klimaet. De desentraliserte valutaene krever nemlig enorme datakrefter.

Kina har billig strøm og er derfor hjem for 75 prosent av verdens såkalte bitcoin-gruver. En ny rapport anslår at den raskt voksende bitcoinindustrien i Kina vil slippe ut hele 130 millioner tonn CO2 i 2024.

Det er like mye som Danmark og Belgia til sammen – nok til å gjøre kryptovalutaen til det tolvte mest forurensende landet i verden.

Forskerne foreslår strammere regulering for å tvinge anleggene til områder med mer klimavennlig strøm.

Bitcoin-gruver forurenser som et helt land

De kinesiske forskerne har på bakgrunn av store datamengder vurdert hvor mye CO2 det koster å utvinne bitcoin.

Tallene varierer en del, men det beste anslaget er at utslippene fra bitcoin nå er litt over 49 millioner tonn CO2 i året – det svarer til de årlige utslippene i Portugal, der det bor mer enn ti millioner mennesker.

Ifølge de kinesiske forskerne vil det tallet vokse jevnt og trutt fram til 2024 da de virtuelle gruvene vil slippe ut 130 millioner tonn CO2 – det samme som Danmark og Belgia til sammen.

Deretter vil industrien langsomt miste pusten. Bitcoin har nemlig alltid hatt en utløpsdato. Det maksimale antallet kybermynter har fra starten av vært 21 millioner, og det er bare litt over to millioner igjen.

Enorme nettverk krever hele tiden mer datakraft

Bitcoin er som de fleste andre kryptovalutaer avhengig av en såkalt blokkjede – en desentralisert og kryptert «regnskapsbok».

Kodeblokker i blockchain

© Shutterstock

Blokkjede

Det revolusjonerende ved bitcointeknologien er den såkalte blokkjeden.

Blokkjeder består av en masse «blokker» som fungerer som bankbokser for all informasjon om bitcoin. Her framgår alle transaksjoner med valutaen, og alle nye mynter registreres.

Alle brukerne laster ned og oppdaterer løpende den offentlige oversikten.

Det offentlige regnskapet sikrer gjennomsiktighet – og gjør det vanskelig med juks og hackerangrep.

Alle transaksjoner med valutaen bokføres i en enorm fil som alle brukere har adgang til. Dermed er det ingen mellommenn som banker eller stater som kontrollerer brukernes penger.

At regnskapet oppdateres hele tiden på alle brukernes datamaskiner, gjør at hackere i prinsippet vil måtte bryte seg inn inn på alle datamaskiner samtidig hvis de vil lure systemet.

Når nye transaksjoner skal bokføres, krever det mer lagringsplass. Derfor trenger systemet nye såkalte blokker. For å opprette de nye bankboksene må en lang og avansert datagåte løses, og det blir belønnet med bitcoins.

Prosessen kalles å utvinne bitcoins, og den foregår ved at kraftige datamaskiner – gruver – sliter døgnet rundt med å knekke de krypterte kodene og lage nye blokker.

Bitcoin og valutakurs

© Shutterstock

Gruvedrift

Når nye blokker skal føyes til kjeden, krever det at en kryptert kode knekkes. Brukeren som løser den avanserte koden, blir belønnet med noen bitcoins.

Å skaffe seg bitcoins på denne måten kalles å utvinne dem – tilsvarende det å grave opp råstoffer av bakken. Men her er bakken snirklete kode i kyberrommet.

I dag er denne prosessen som regel drevet av kommersielle selskaper, siden det krever en mindre hær av kraftige datamaskiner hvis gruvedriften skal gi fortjeneste.

Valutaens kurs har svingt voldsomt gjennom levetiden. I april 2021 svarer en bitcoin til omkring 400 000 kroner.

En enkelt transaksjon med bitcoin bruker rundt tusen kilowattimer – eller det samme som en gjennomsnittlig amerikansk husstand bruker på en måned.

Kina lokker med billig og fossil strøm

For de profesjonelle bitcoingruveselskapene er fortjenesten avhengig av hvor mye og hvor billig strøm de bruker. Kina og Island tiltrekker seg mange bitcoinanlegg med sin billige strøm.

Særlig i Kina er det imidlertid et problem for klimaet, siden en stor del av strømmen fortsatt kommer fra fossilt drivstoff som kull og gass.

De kinesiske forskerne har simulert ulike måter å regulere den virtuelle gruvedriften på, og mest effektivt er det å presse gruvene til å flytte mot områder med grønnere strøm.

Hvis halvparten av gruvene flytter til mer klimavennlige områder, sletter det 30 millioner tonn CO2 fra budsjettet i 2024 – slik at bitcoin slipper ut like mye som Belgia i stedet for Belgia og Danmark.

Ødelagt bitcoin

© Shutterstock

Bitcoin dør i 2140

Bitcoin er den første kryptovalutaen – og fortsatt den største.

En anonym person, eller flere, under nettpseudonymet Satoshi Nakamoto produserte i 2004 de første bitcoins og skrev en introduksjon til teknologien. I systemets kode begrenset Nakamoto det maksimale antallet bitcoins til 21 millioner.

Han lagde dessuten systemet slik at belønningen for å opprette en blokk halveres hver gang 210 000 mynter er utvunnet.

I 2004 fikk de virtuelle gruveeierne altså 50 bitcoins for hver ny blokk, men i 2020 var belønningen allerede nede i 6,25. Eksperter regner med at beløpet treffer null i år 2140.

I tillegg til industriens store utslipp av drivhusgass koster produksjonen av det spesiallagde datautstyret også dyrt i ressurser – og avfall. Typisk blir datamaskinene foreldet og må skiftes ut innen to år.

Eksperter anslår at bitcoinindustrien vil generere like mye elektronisk avfall som Luxembourg.