Bilen skal bli helt ny

Den har blitt raskere, tryggere og mer komfortabel å kjøre i, men bilens grunnleggende utforming har vært uforandret i 100 år. Nå vil ingeniører revolusjonere person­bilen med ny teknologi som blant annet sikrer at du aldri mer må sette deg inn i en glovarm bil eller skifte til vinterdekk.

Den har blitt raskere, tryggere og mer komfortabel å kjøre i, men bilens grunnleggende utforming har vært uforandret i 100 år. Nå vil ingeniører revolusjonere person­bilen med ny teknologi som blant annet sikrer at du aldri mer må sette deg inn i en glovarm bil eller skifte til vinterdekk.

Volvo CAR CORP.

Året er 2030. Du går inn i bilen på en skyfri morgen og triller ut av innkjørselen. Solen steker gjennom vinduet på førersiden, og det vinduet mørknes automatisk takket være nanopartikler i glasset. Like etter registrerer regnsensoren de første dråpene, som raskt blir til en kraftig regnbyge.

En innebygd mikrokompressor senker trykket i dekkene, slik at de får bedre veigrep. Når du nærmer deg jobben nede i sentrum, bremser bilen plutselig hardt. Radarsystemet har oppdaget en syklist og sendt et signal til bremsene og dermed forhindret en høyresvingulykke.

Få minutter senere ankommer du arbeidsplassen – godt forberedt fordi du på det meste av kjøreturen har kunnet gjennomgå møtenotatene i ro og mak, mens datamaskiner, sensorer, kameraer og kart har styrt bilen trygt fram.

Snart ruller bilene ut av fabrikken utstyrt med gripende airbager, intelligente solskjermer og radarsystemer som umuliggjør høyresvingulykker.

© BOSCH

1. Gjennomsiktig solskjerm gir godt utsyn

Solskjermer tar ikke bare sollyset, men også utsynet til veien. Det kan unngås med den gjennomsiktige LCD-skjermen Virtual Visor. Skjermen regner seg fram til den vinkelen sollyset kommer fra. Deretter lager den en solbrille-effekt i området omkring øynene, mens resten av solskjermen er gjennomsiktig.

© CONTINENTAL AG

2. Radar forhindrer høyresvingulykker

Framtidens bil oppdager automatisk fotgjengere og syklister ved hjelp av fire radarer som til sammen skaper et virtuelt synsfelt 360 grader rundt bilen. Befinner en syklist seg i blindsonen, blir bilisten først advart med en lyd fra høyttalerne i bilen. Hvis ikke bilisten reagerer i tide, sendes et signal til bremsene om å stanse bilen.

© HONDA

3. Airbag griper hodet som en baseballhanske

En ny type airbag med tre oppblåsbare kamre i stedet for ett skal forhindre at passasjerens hode glir av den oppblåsbare sikkerhetsputen ved sammenstøt. Det midterste av kamrene trekker sammen de to sidekamrene rundt hodet, slik at airbagen fungerer som en baseballhanske som lukker seg omkring ballen.

Om et tiår vil en kjøretur bli en helt annerledes opplevelse. Ifølge eksperter vil selvkjørende teknologi, små elektriske motorer og nye sikkerhetsforanstaltninger stå for en forvandling som bilen ikke har vært gjennom på 100 år.

"Jeg tror at det vil være to ulike typer biler i 2030. Den første er den privateide bilen som vi kjenner den i dag, men med selvkjørende egenskaper, og den andre er den selvkjørende delingsbilen som tilbringer dag og natt med å frakte folk fra A til B," forklarer Dan Lewis, som er forsker i industridesign ved Staffordshire University i England.

Ifølge Lewis vil bilen gå fra å være en maskin vi må kjøre selv, til å bli et sted der vi oppholder oss og gjør andre ting. Vi må kanskje begynne å tenke på bilkupeen slik vi tenker på første klasse på et fly, der passasjerene lener seg tilbake og nyter turen.

Også bilens oppbygning står overfor en gjennomgripende endring. Motorblokken forsvinner, noe som gir mer batteriplass og dermed lengre rekkevidde, mens smarte datasystemer skal utrydde reisesyke.

Ta en lur på reisen

Konseptbilen 360c er bilprodusenten Volvos forslag til framtidens elektriske og selvkjørende bil. Interiøret i Volvo 360c fås i ulike konfigurasjoner.

I framtiden trenger vi ikke konsentrere oss om å styre biler trygt gjennom trafikken. I stedet kan turen i den romslige kupeen utstyrt med touchskjermer brukes til jobb, avslapning eller samvær med familien.

© Volvo CAR CORP.

En av dem forvandler for eksempel kupeen til noe som mer kan sammenlignes med en togkupé, der setene vender mot hverandre. Her kan passasjeren nyte en kopp kaffe mens dagens møtekalender og den gjenværende reisetiden vises på en skjerm som er integrert i bilruten.

Bedriften Lux Labs har utviklet en teknologi som kan gjøre om enhver glassoverflate til en skjerm. Bilruter kan få en film med nanopartikler som sprer lys i alle retninger og tillater at bilder kan projiseres opp i glasset. Bildene er ikke bare synlige fra én bestemt vinkel, men kan ses av alle passasjerene i bilen.

Også bilprodusenten Ford ser store muligheter i å utnytte bilens store glassareal, som utgjør om lag en femtedel av den samlede overflaten. Ford vil gjøre om hele frontruten til et mediesenter som passasjerene blant annet kan se film på.

🎬 Nanopartikler omdanner enhver glassoverflate til en skjerm

I en annen konfigurasjon kan Volvo 360c gjøres om til en sovekupé, der passasjeren for eksempel kan overnatte på vei til et møte i en annen by.

Volvo forestiller seg at bilen dermed kan bli et godt alternativ til innenriksflyvninger fordi passasjeren kan nå fram til reisemålet uten å måtte streve med innsjekking og bagasjehåndtering på flyplasser.

Underveis blir passasjeren dekket over av et teppe som både skal gjøre overnattingen komfortabel og feste vedkommende til setet i tilfelle ulykker.

Kameraer oppdager vannplaning

Selv om bilene de neste årene blir mer selvkjørende, vil uhell fortsatt skje. Derfor er sikkerhet fortsatt høyt prioritert.

Da Volvo-ingeniøren Nils Bohlin fant opp trepunktsselen i 1959, ble bilen med et trylleslag et mye sikrere transportmiddel, og nå står flere bilprodusenter klare med duggfriske forslag som skal kutte enda mer i ulykkestatistikkene.

Dekkprodusenten Continental vil for eksempel forhindre fenomenet vannplaning, der bildekkene mister veigrepet når det er vått. Når en bil kjører gjennom vann, sprer vannet seg i mønstre ut fra dekkene.

Takket være kameraer plassert i støtfangerne og under sidespeilene kan en datamaskin analysere mønstrene og oppdage vannplaning.

Data fra et såkalt akselerometer i dekket kan dessuten oppdage når dekket begynner å svinge etter et bestemt mønster, noe som er enda et tegn på vannplaning.

Ut fra mengden vann og mønsterdybden til dekkene beregner datamaskinen deretter den sikreste hastigheten å kjøre i og gir føreren beskjed.

1 bar senker det inteligente dekket fra Continental trykket til i snøvær.

AI forhindrer reisesyke

Kjørekomforten er et annet punkt der ingeniørene arbeider med bedre løsninger i framtidens biler. Komforten blir nemlig satt på prøve når sansene våre ikke lenger er koblet til bilens bevegelser.

Studier viser at over 70 prosent av klodens befolkning er påvirket av reisesyke – og det tallet ventes å stige fordi passasjerene ikke lenger trenger å holde øynene på veien, men i stedet leser eller ser på film.

Bilprodusenten Jaguar Land Rover arbeider for å løse problemet med kunstig intelligens som kan motvirke reisesyke ved å optimere kjøremønster, for eksempel i svinger og ved akselerasjon og bremsing.

Jaguar Land Rover har ved hjelp av kroppssensorer målt de fysiske tegnene på reisesyke hos testpersoner og sammenlignet dem med data fra bilens datamaskiner under kjøring.

Dermed kan en selvkjørende bil bli bedt om å unngå et kjøremønster som framkaller kvalme og ubehag.

Datamaskiner og sensorer har allerede funnet veien inn i bilen i form av fartsholder og automatgir. Nå er turen kommet til vinduet som mørkner av seg selv og minimerer belastningen på klimaanlegget.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

1. Uryddige partikler farger ruten mørk

Bilruten består av to lag glass skilt av en elektrisk ledende coating og en væske som inneholder nanopartikler (SPD). Når det ikke er strøm på elektrodene i den elektrisk ledende coatingen, ligger nanopartiklene i en haug og blokkerer dermed lyset utenfra.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

2. Strøm får nanopartiklene til å lysne ruten

Når en sky driver inn foran solen, fanger rutens lyssensor opp fallet i lysmengden. En datamaskin sender nå strøm gjennom den elektrisk ledende coatingen, noe som får nanopartiklene til å ordne seg i en gitterstruktur som lar lyset gå gjennom vinduet og inn i kupeen.

© Shutterstock & Lotte Fredslund

3. Datamaskin toner hver enkelt rute etter behov

Fra et panel kan bilisten selv justere hvor mye ruten skal tones, men en datamaskin kan også styre toningen automatisk og ut fra hvor solen står på himmelen, beregne at for eksempel soltaket og rutene på bilens venstre side skal tones mer enn de andre.

Akkurat hvor selvkjørende bilene har blitt i 2030, er fortsatt et åpent spørsmål. I 2020 fikk mer enn 50 ulike bilprodusenter og teknologibedrifter myndighetenes tillatelse til å teste selvkjørende biler i California.

Dan Lewis tror ikke vi har 100 prosent selvkjørende biler, også kalt nivå 5, om et tiår. I stedet vil vi se en blanding, der selvkjørende biler i høy grad vil stå for transport av både mennesker og varer i byene.

Fra buss til varebil

Et forslag til denne biltypen er Mercedes-Benz’ Vision Urbanetic – en 5,14 meter lang batteridrevet og selvkjørende bilplattform som kan utstyres med utskiftbare moduler.

En modul inneholder en passasjerkupé som gjør bilen til en skyttelbuss som kan transportere opp til tolv personer rundt i byen i rushtiden.

På andre tidspunkt av døgnet, når behovet for persontransport faller, kan kupeen skiftes ut med et lasterom som frakter varer rundt i gatene.

Mercedes-Benz forestiller seg at en flåte av disse bilplattformene kan styres effektivt rundt i bygatene ved å la en datamaskin planlegge de optimale rutene ut fra aktuelle trafikkopplysninger.

Vision Urbanetic fra Mercedes-Benz er en 5,14 meter lang selvkjørende plattform som kan utstyres med ulike moduler alt etter om den skal transportere personer eller gods.

© DAIMLER AG

For å gjøre de selvkjørende bilene enda mer mobile i byens travle gater har Jaguar Land Rover tenkt ut Project Vector – en selvkjørende elbil med seks seter.

Project Vector er utstyrt med hjul som kan svinges både foran og bak, slik at bilen lettere kan rotere – og faktisk kjøre sidelengs. Ifølge planen skal de første testene av Project Vector komme på veien i løpet av 2021.

Selv om vi vil overlate mer av kjøringen til datamaskiner, kameraer og sensorer i framtiden, tror Lewis at bilene vil vekke like sterke følelser når vi kommer til 2030.

«Produkter som forbinder oss med hverandre, vekker sterke følelser i oss. Privateide biler vil fortsatt gi mulighet til å skryte, og delingsbiler vil gjøre det mulig å reise uten å måtte vedlikeholde, rengjøre eller forsikre en bil. Kanskje vil bilen bli enda mer populær», avslutter han.