En 20 år gammel meksikansk kvinne født med den sjeldne ørelidelsen mikroti på høyre øre er den første i verden som har fått et 3D-printet øre av levende celler fra sin egen kropp.
Mikroti – ordet er gresk for ’lite øre’ – er en medfødt misdannelse av det ytre øret. Mellom en halv og én million mennesker i verden lider av tilstanden.
Selskapet bak det printede øret, 3DBio Therapeutics, forteller til New York Times at det på sikt forventes lignende operasjoner med komplekse organer som levere og nyrer.
Det printede øret vokser fast
Mennesker med mikroti har enten misdannede ører eller ingen ører i det hele tatt.
Tilstanden rammer oftest høyre øre. De som er hardest rammet, har vanligvis nedsatt hørsel og får gjerne høreapparat siden øregangen kan være rammet av misdannelsen.
Av kosmetiske årsaker kan det også bygges et nytt øre av kunststoffet polyetylen og transplantert hud, men det gir risiko for infeksjoner.
Slik er det ikke med det 3D-printede øret til den unge meksikanske kvinnen.
Pasienten før operasjonen (t.v.) og én måned etter (t.h.). Det nye øret er printet som en nøyaktig, speilvendt kopi av det friske øret på motsatt side.
Det nye øret hennes er nemlig bygd av bruskceller fra vevsprøver tatt i hennes eget øre. Forskerne som står bak operasjonen, har dyrket opp cellene i en blanding av proteinet kollagen og det syntetiske materialet hydrogel.
Blandingen gir de beste vekstmulighetene for pasientens egne celler, som dermed fortsetter å produsere brusk. Resultatet er et nytt øre som kan vokse fast på pasientens hode.
Ørebrusken kan ifølge uavhengige medisinske kilder også spres til øregangen, noe som forhåpentligvis vil gi bedre hørsel.
Flere alternative kroppsdeler
Det 3D-printede øret er bare det første av en rekke kliniske forsøk med banebrytende transplantasjoner.
De kliniske forsøkene vil vise om lignende inngrep både vil gi en kosmetisk og en praktisk gevinst, med mer normalt utseende og bedre hørsel.
3DBio Therapeutics forteller etter den vellykkede operasjonen at selskapet framover har ambisjoner om å printe andre kroppsdeler, for eksempel neser og skulderledd – og en vakker dag også indre organer.
Disse er imidlertid mye mer krevende å gjenskape i 3D-printere enn ører og neser, som faktisk ikke er livsnødvendige, og som heller ikke krever samme blodtilførsel som indre organer for å fungere.
Uante muligheter åpner seg
De siste årene har imidlertid bydd på flere helseinnovasjoner, noe som gir håp om snarlige gjennombrudd for alternative kroppsdeler.
I januar fikk for eksempel en 57 år gammel amerikaner operert inn et genmodifisert grisehjerte da verken en vanlig hjertetransplantasjon eller en hjerte-lungemaskin kunne holde ham i live. Selv om han overlevde den første kritiske fasen, døde han to måneder etter operasjonen.
USAs nasjonale hjerte-, lunge- og blodinstitutt har også i flere år jobbet for å få 3D-printet en lunge – det organet som anses som det vanskeligste å gjenskape – men uten det helt store gjennombruddet.
Ved årsskiftet skapte derimot forskere ved det israelske teknologiuniversitetet Technion et nettverk av 3D-printede blodårer.
Selv om den israelske forskningen fortsatt er på et tidlig stadium, kan den bane vei for forsyning av livsnødvendig blod til transplanterte organer – og dermed øke sjansen for vellykkede transplantasjoner.