Framtidens romkoloni er 3D-printet

Drømmen om å kolonisere andre planeter rykker raskt nærmere, men det krever ny teknologi som utnytter alt fra månestøv til astronautenes avføring til å produsere gjenstander i en 3D-printer.

En 3D-printet base på Mars kunne se slik ut.

© SEArch+/Apis Cor

Etter hvert som beboelige baser på for eksempel månen og Mars rykker nærmere, ser en rekke nye teknologier for 3D-printing dagens lys. Det blir nødvendig for å sørge for bygninger og tannbørster laget av ressurser langt fra fabrikkene på jorda.

Nasa har nylig utropt fem finalister som konkurrerer om å utvikle en sonde som i 2033 skal fly til Mars og bygge en koloni ved å mikse støv, is og kalsiumoksid til lokalprodusert betong som kan 3D-printes.

Mars-bygg må romme hele hverdagen

Nasas fem finalister har laget forslag til romkolonier med kjøkkenhager, laboratorier og boligmoduler.

Et av dem består av en sonde som kan 3D-printe bygningsmoduler av ressurser som to rovere samler inn. Når en modul er ferdig, går sonden videre og bygger den neste.

Et av de andre forslagene er designet for å beskytte mot bakgrunnsstråling, men samtidig å slippe inn naturlig lys.

Støv, sollys og avføring er 3D-printernes råstoff

Den europeiske romorganisasjonen ESA arbeider for å bygge framtidige månebaser av 3D-printede murstein av månestøv brent ved hjelp av sollys.

Også astronautenes hverdagsredskaper må kunne printes i rommet. Med en genmanipulert kolibakterie har forskere gjort menneskelig avføring om til en type plast som kan brukes til å 3D-printe for eksempel skrutrekkere eller tannbørster.