Hvordan blir det 3D?
Hvordan virker 3D-teknologien? Både hva selve opptakene angår og brillene man er nødt til å ha på seg.
En 3D-film består av to nesten like filmer. 3D-teknologien utnytter at vi har to øyne, og etterligner måten vi ser på når vi ikke ser på en skjerm. Vanligvis ser nemlig øynene hvert sitt bilde.
Når hjernen kombinerer disse bildene, kan den bedømme avstander og skape dybde og på den måten vurdere om noe av det vi ser, er nærmere enn noe annet. For det er avstandsbedømmelsen og dybden som skaper 3D-opplevelsen.
3D uten briller
Det forskes for fullt i utviklingen av 3D-systemer som ikke krever briller. Men inntil videre må man bruke spesialbriller for å få glede av en 3D-film. Brillenes oppgave er å formidle to forskjellige bilder til øynene, slik at hjernen blir i stand til å skape et 3D-bilde.
De første 3D-brillene hadde ett grønt og ett rødt glass, men de er på vei ut fordi de forvrenger fargene. I dag er det gjerne polariserende briller man bruker på kino. For å si det enkelt blir resultatet av polariseringen at det ene glasset slipper gjennom et horisontalt bilde, mens det andre slipper gjennom et vertikalt bilde.
Foran TV-en hjemme må man bruke de såkalte shutterbrillene som er spesialbriller med en synkronisert lukkemekanisme som sørger for at hvert øye bare ser annethvert bilde. 3D-briller suger opp en del lys, og på kino fungerer en 3D-film best hvis kinoen har både en kraftig prosjektør og et godt lerret som reflekterer lyset uten å spre det for mye.
Hvis man tar av brillene under en 3D-film, vil det føles som om man blingser. For da ser man bare to bilder oppå hverandre uten å få med selve 3D-opplevelsen.
3D-kameraet har dobbeltobjektiv
Et 3D-kamera etterligner øynene våre og består derfor av et dobbeltobjektiv der linsene har samme innbyrdes avstand som øynene. Den er ikke lik fra én person til en annen, men man har uansett vedtatt å holde seg til en avstand på 6,3 centimeter mellom de to kameraene. Det tilsvarer en gjennomsnittlig øyeavstand hos en europeer.
Slik virker 3D-brillene
En 3D-film viser to bilder. For å ha utbytte av en 3D-film er det derfor nødvendig å bruke spesialbriller som kan formidle to forskjellige bilder til øynene og dermed sette hjernen i stand til å danne et 3D-bilde. Det klarer man å få til med tre ulike typer briller:
1: Anaglyfbrillene er de eldste 3D-brillene og har henholdsvis ett rødt og ett grønt glass. Brillene separerer de to bildene, slik at øyet bare ser ett.
2: Polariserende briller slipper forenklet sagt horisontale bilder inn gjennom det ene glasset og vertikale bilder inn gjennom det andre glasset.
3: Shutterbrillene er synkronisert med TV-en og sender vekselvis et og et bilde til venstre og høyre øye. De aktive brillene lukker glassene vekselvis slik at hvert øye bare ser ett bilde om gangen.
