Hva er stivkrampe?
Stivkrampe skyldes infeksjon med bakterien Clostridium tetani. Tilstanden har derfor fått den medisinske betegnelsen tetanus, som også er sykdommens engelske navn.
Clostridium tetani avgir en gift, et såkalt toksin, kalt tetanospasmin. Giften forstyrrer sentralnervesystemet, som sender impulser til musklene, noe som forårsaker kramper.
Krampene kan være så voldsomme at det fører til beinbrudd, og pusten går i stå.
Gift rammer nervesystemet
Hvor
Giftstoffet tetanospasmin kommer inn i kroppen, for eksempel gjennom et sår, og sprer seg enten via blodomløpet eller det perifere nervesystemet, før det til slutt når fram til det sentrale nervesystemet i hjernen og ryggmargen.
Hva
Giften angriper nerveceller og tvinger dem til overdreven aktivitet. Derfor blir kroppens muskler overstimulert. Det fører til sterke kramper. Første tegn på stivkrampe er ofte en stiv kjeve – sykdommen har også det engelske tilnavnet «lockjaw», kjevelås.
Hvordan
Stivkrampe forebygges ved vaksinasjon av spedbarn og voksne, som bør friske opp vaksinen hvert tiende år. Vaksiner har senket dødeligheten betraktelig i løpet av de siste tiårene. Rundt om i verden døde 787.000 nyfødte av stivkrampe i 1988 – i 2015 var tallet falt til 34.000.
Clostridium tetani finnes særlig i dyrs avføring og i jord og skitt.
Den opptil 2,5 mikrometer lange bakterien lever uten oksygen – den er såkalt anaerob – og derfor skjer infeksjoner ofte gjennom dype sår med et oksygenfritt miljø.
Stivkrampe smitter ikke fra person til person.
Stivkrampe er sjeldent i Vesten
I den vestlige verden er stivkrampe sjelden, særlig fordi omfattende vaksinasjonsprogrammer ble satt i gang fra 1940-tallet av.
I den tredje verden rammer sykdommen imidlertid fortsatt hvert år hundretusenvis av mennesker med et femsifret antall dødsfall til følge, bestemt blant spedbarn.
Stivkrampe forebygges ved vaksinasjon.
Hos voksne bør den friskes opp med en ny dose hvert tiende år. Spedbarn og barn bør vaksineres oftere, typisk tre ganger i det første leveåret og deretter i femårsalderen.
Sykdommen blir slått ned med antibiotika og krever normalt innleggelse på en intensivavdeling.
