Nærbillede af byldepest

Forskere avslører: Her begynte svartedauden

Den dødelige pestbakterien utryddet store deler av Europas befolkning mellom 1300- og 1700-tallet. Nå har forskere funnet ut hvor sykdommen startet.

Den dødelige pestbakterien utryddet store deler av Europas befolkning mellom 1300- og 1700-tallet. Nå har forskere funnet ut hvor sykdommen startet.

Shutterstock

Svartedauden legger Europa øde

Pestbakterien Yersinia pestis har plaget menneskeheten i årtusener. Det første kjente utbruddet av pest kan dateres til 3000 f.Kr. og antas å stå bak massive folkevandringer på tvers av Europa og Asia.

Det mest notoriske pestutbruddet er imidlertid den pandemien som mellom 1347 og 1351 utryddet en tredjedel av Europas befolkning og fikk tilnavnet svartedauden.

Mye tyder på at pesten rammet Europa da tolv skip fra Svartehavet la til kai i den sicilianske byen Messina i oktober 1347. Ingen har kunnet dokumentere nøyaktig hvor smitten kom fra.

Flere teorier har pekt på ulike steder i Asia, men nå retter ny forskning pilen mot Russland – nærmere bestemt den russiske byen Laishevo.

Ny forskning viser en fellesnevner

Forskere fra Max Planck Institute for the Science of Human History i Tyskland har rekonstruert arvemateriale fra ulike grener av pestbakterien og funnet bevis for at svartedauden begynte i Russland.

Det rekonstruerte arvematerialet tar utgangspunkt i prøver fra tennene på 34 mennesker som døde av pest i ti ulike land, inkludert Tyskland, Frankrike, Sveits og Russland.

Ut fra arvematerialet har forskerne laget en form for bakteriestamtre, der særlig én gren av pestbakterien viste seg å være fellesnevner for alle de andre.

Denne grenen kom fra prøven LAI009, som ble samlet inn i byen Laishevo i den russiske Volga-regionen.

Flere utgravinger kan gi nye resultater

LAI009 er derfor på nåværende tidspunkt den eldste kjente grenen av pestbakterien som rammet Europa på 1300-tallet. Men det betyr ikke at spørsmålet om hvor sykdommen kommer fra, er avgjort en gang for alle.

Ifølge forskerne kan utgravinger og analyser fra andre områder avdekke enda tidligere grener av bakterien og gi ny kunnskap om hvor en av verdens verste pandemier begynte.

Rotte i kloakafløb

© Shutterstock

Rotter spredte ikke svartedauden

Rottene, og loppene som lever i rottepelsen, har lenge blitt beskyldt for å være årsaken til at pesten spredte seg så raskt.

Men en norsk studie har vist at den teorien ikke holder.

Ved hjelp av datasimuleringer testet forskerne ulike smittekilder og fant ut at disse loppene ikke kan smitte folk så raskt.

Det var det en annen smittekilde som kunne: lopper og lus som levde på mennesker.