Shutterstock
Pasient med koronavirus - COVID-19

Derfor rammer koronavirus oss ulikt

Det finnes fortsatt ingen vaksinasjon mot koronavirus. Immunforsvaret er derfor den eneste beskyttelsen. Og selv om alderen har stor betydning for styrken av kroppens beskyttelse, er det også flere ting du selv kan gjøre for å styrke det.

  1. mars mottok amerikanske Jennifer Haller som den første utenfor Kina en forsøksvaksine mot koronavirus.

En godkjent vaksine ligger imidlertid fortsatt et stykke inn i fremtiden, og de fleste ekspertenes tror det vil gå mellom ett til halvannet år.

Før det blir du sannsynligvis smittet hvis du utsettes for viruset. Deretter er det opp til immunforsvaret å nedkjempe korona.

Koronasymptomer avgjøres av immunforsvaret

Er du ung og sterk, kan du ende i den asymptomatiske gruppen. De oppdager typisk ikke at de har blitt smittet. Dessverre kan de fortsatt smitte andre. Gruppen av asymptomatiske utgjør kanskje opptil 25 prosent av alle med korona.

I den andre enden av skalaen er de som havner på intensiven med risiko for å dø, tross hjelp fra helsevesenet. Symptomenes alvor avgjøres av immunforsvaret.

Spike-proteinet på det nye koronaviruset
© Lasse Lund-Andersen

Et såkalt 'spike-protein' på overflaten av et virus gjør det mulig å invadere cellene våre og spre RNA, slik at viruset kan bruke cellen til å masseprodusere seg selv.

Immunforsvaret har to forsvarslinjer

Nest etter hjernen din er immunforsvaret kroppens mest komplekse system. Det består av flere hundre celletyper og signalmolekyler, og mer enn 8000 gener er involvert.

Forsvaret består av to festningsanlegg. Forreste linje er det medfødte eller uspesifikke immunforsvaret, mens det adaptive – altså det som tilpasser seg – holder seg klar i bakgrunnen.

Video: Se immunforsvaret angripe virus

Video

Det medfødte immunforsvaret består blant annet av de såkalte spisecellene, fagocytter. De angriper bakterier og celler som er infisert med virus.

Det adaptive immunforsvaret består av B- og T-celler. Det er denne delen som har hukommelse og bidrar med immunitet mot sykdommer du allerede har hatt.

Vaksinasjoner utnytter hukommelsen ved å lære det adaptive immunforsvaret å huske sykdommer du fortsatt ikke har lidd av. Den viktigste faktoren for styrken av immunforsvaret, er alderen.

Alderen er ikke absolutt

Opp til omkring 60-årsalderen fungerer immunforsvaret godt hos de fleste og kan håndtere typiske infeksjoner – som influensa og nå koronavirus. Deretter svekkes det vanligvis.

Men immunforsvaret har ikke nødvendigvis samme alder som deg. Noen 60-åringer har et immunforsvar som minner om det 40-åringer har, mens andre har et immunforsvaret som en 80-åring.

Et sterkt immunforsvar har et genetisk element, men den største forskjellen gjør vi selv.

Forskernes topp 3: Hold immunforsvaret ungt

Immunforsvaret eldes med deg, men ikke nødvendigvis i samme hastighet. Her får du til forskernes topp 3 et ungt immunforsvar.

Trening: Mange studier har vist en sammenheng mellom trening, for eksempel 10.000 skritt om dagen, og et sunt immunforsvar.

Vitamin D: Studier viser blant annet at vitamin D er med på å redusere risikoen for infeksjoner i luftveiene. Doseringen er imidlertid viktig, så spør legen sin.

Probiotika: Melkesyrebakterier og probiotiske bakterier holder tarmfloraen sunn, og det er bra for immunforsvaret.

Aldri for sent

For å finne forklaringen på forskjeller i immunforsvaret har forskerne identifisert ulike risikofaktorer som kan gjøre immunforsvaret eldre enn resten av kroppen.

Mange av risikofaktorene er klassiske livsstilsproblemer: for lite fysisk aktivitet, dårlig kosthold, for mye alkohol, røyking og overvekt.

Alt dette er noe du kan gjøre noe med. Og det er aldri for sent å gå i gang. Som bonus øker du også sannsynligheten for å reagere positivt på koronavaksinen – når den kommer.

Genene justerer din risiko

© Shutterstock

I tillegg til tilstanden for immunforsvaret, så indikerer studier fra Kina og USA at det er genetiske forskjeller på evnen til å bekjempe viruset.

Denne forskjellen viser seg bl.a. i blodtypen. Personer med type A ser ut til å være særlig utsatt for alvorlig sykdom, mens type 0 har lavere risiko.

Der er dessuten tegn til at kjønn spiller en rolle, og at menn blir mer alvorlig rammet. Det er imidlertid usikkert hvorfor det skjer, men en høyere forekomst av livsstilssykdommer hos menn kan være en del av forklaringen.

Hold snørret for deg selv

Også den mengden virus du blir smittet med, kan ba betydning for hvor alvorlig sykdommen utvikler seg.

Studier av for eksempel influensautbruddet – spanskesyken – i 1918 og 1919 tyder nemlig på en høyere dødelighet for personer med høy infeksjonsdose [https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0011655#s2].

Det samme gjelder trolig koronaviruset, SARS-Cov-2. Hvis noen nyser deg rett i ansiktet, utvikler du trolig mer alvorlige symptomer enn hvis du plukker opp noen få virus fra for eksempel et dørhåndtak.

En direkte sammenheng mellom infeksjonsdose og forløpet av sykdommen er imidlertid ikke påvist for koronavirus, men legene anser det for svært sannsynlig.