Immunforsvaret har to forsvarslinjer
Nest etter hjernen din er immunforsvaret kroppens mest komplekse system. Det består av flere hundre celletyper og signalmolekyler, og mer enn 8000 gener er involvert.
Forsvaret består av to festningsanlegg. Forreste linje er det medfødte eller uspesifikke immunforsvaret, mens det adaptive – altså det som tilpasser seg – holder seg klar i bakgrunnen.
Video: Se immunforsvaret angripe virus
Det medfødte immunforsvaret består blant annet av de såkalte spisecellene, fagocytter. De angriper bakterier og celler som er infisert med virus.
Det adaptive immunforsvaret består av B- og T-celler. Det er denne delen som har hukommelse og bidrar med immunitet mot sykdommer du allerede har hatt.
Vaksinasjoner utnytter hukommelsen ved å lære det adaptive immunforsvaret å huske sykdommer du fortsatt ikke har lidd av. Den viktigste faktoren for styrken av immunforsvaret, er alderen.
Alderen er ikke absolutt
Opp til omkring 60-årsalderen fungerer immunforsvaret godt hos de fleste og kan håndtere typiske infeksjoner – som influensa og nå koronavirus. Deretter svekkes det vanligvis.
Men immunforsvaret har ikke nødvendigvis samme alder som deg. Noen 60-åringer har et immunforsvar som minner om det 40-åringer har, mens andre har et immunforsvaret som en 80-åring.
Et sterkt immunforsvar har et genetisk element, men den største forskjellen gjør vi selv.
Aldri for sent
For å finne forklaringen på forskjeller i immunforsvaret har forskerne identifisert ulike risikofaktorer som kan gjøre immunforsvaret eldre enn resten av kroppen.
Mange av risikofaktorene er klassiske livsstilsproblemer: for lite fysisk aktivitet, dårlig kosthold, for mye alkohol, røyking og overvekt.
Alt dette er noe du kan gjøre noe med. Og det er aldri for sent å gå i gang. Som bonus øker du også sannsynligheten for å reagere positivt på koronavaksinen – når den kommer.
Genene justerer din risiko
I tillegg til tilstanden for immunforsvaret, så indikerer studier fra Kina og USA at det er genetiske forskjeller på evnen til å bekjempe viruset.
Denne forskjellen viser seg bl.a. i blodtypen. Personer med type A ser ut til å være særlig utsatt for alvorlig sykdom, mens type 0 har lavere risiko.
Der er dessuten tegn til at kjønn spiller en rolle, og at menn blir mer alvorlig rammet. Det er imidlertid usikkert hvorfor det skjer, men en høyere forekomst av livsstilssykdommer hos menn kan være en del av forklaringen.
Hold snørret for deg selv
Også den mengden virus du blir smittet med, kan ba betydning for hvor alvorlig sykdommen utvikler seg.
Studier av for eksempel influensautbruddet – spanskesyken – i 1918 og 1919 tyder nemlig på en høyere dødelighet for personer med høy infeksjonsdose [https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0011655#s2].
Det samme gjelder trolig koronaviruset, SARS-Cov-2. Hvis noen nyser deg rett i ansiktet, utvikler du trolig mer alvorlige symptomer enn hvis du plukker opp noen få virus fra for eksempel et dørhåndtak.
En direkte sammenheng mellom infeksjonsdose og forløpet av sykdommen er imidlertid ikke påvist for koronavirus, men legene anser det for svært sannsynlig.