Shutterstock

Covid-19-overblikk: Dette vet vi om vertsdyret

Hesteskoneseflaggermusen er hovedmistenkt når forskere skal peke på ett dyr det nye koronaviruset stammer fra. Nyere forskning indikerer imidlertid at den kan ha en eller flere medsammensvorne.

Siden de første tilfellene av Covid-19 fikk alarmklokkene til å ringe i Wuhan i Hubei-provinsen i Kina, har det vært diskusjon om hvor det smittsomme viruset, SARS-Cov-2, kommer fra.

På den skjebnesvangre dagen i desember 2019, da sykdommen ble oppdaget, var det 41 registrerte tilfeller. I dag er det over 2,5 millioner mennesker som har – eller har hatt – Covid-19 fordelt på 185 av verdens land, ifølge Johns Hopkins Institute.

Som en enslig flaggermus over en sverm av mygg flakser spørsmålet rundt og leter etter svar: Hvor stammer det nye koronaviruset fra?

Du får her vitenskapens teorier om hvor SARS-Cov-2 med stort sannsynlighet kommer fra.

Hesteskoneseflaggermusen mest sannsynlig

Hesteskoneseflaggermusen, Rhinolophidae, bærer minst 200 ulike koronavirus - såkalte patogener. Et av disse heter RaTG13 og er 96,2 prosent sammenfallende med SARS-Cov-2, som fører til Covid-19.

© Shutterstock

De fleste forskerne er enige om at det nye koronaviruset er zoonotisk – altså at et dyr har smittet en person med viruset. Deretter har denne personen – pasient null – smittet flere mennesker.

Det nye koronavirusets genom (arvemassen) består av om lag 30 000 baser og 15 gener. Når viruset sekvenseres – eller kartlegges – kan forskere se i databaser om det noen andre virus som ligner.

Zoonoser: Forstå det på 15 sekunder

Zoonoser er sykdommer, ofte bakterier eller virus, som overføres fra dyr til mennesker – eller omvendt.

Det kan for eksempel være borrelia fra flått, rabies fra hunder, zika eller denguefeber fra myggen – og malaria fra parasitter.

WHO mener at 75 prosent av de virussykdommene som er registeret innen det siste tiåret, er zoonoser.

Mange av dataene stammer fra 2002 og framover, da flaggermusen også var i søkelyset. Man mener nemlig at flaggermus infiserte desmerkatter, som så smittet mennesker – og forårsaket SARS-utbruddet.

Det er i disse databasene at det finnes en 96,2 prosent match mellom det viruset som gjør oss syke, og et av de over 200 koronavirusene som hesteskoneseflaggermusen ubesværet bærer i kroppen.

Uskyldig til det motsatte er bevist

Før et patogen – en sykdomsfremkallende mikroorganisme fra et dyr – kan smitte oss mennesker og bli til et smittsomt virus, må det kunne interagere med cellene våre. Og det kan viruset RaTG13, som finnes i hesteskoneseflaggermusen.

Dette viruset bruker samme celleinngangsreseptor som SARS-Cov-2. Inngangen er et enzym som heter ACE2, og som finnes på overflaten av cellemembranen vår.

Flaggermus – både levende og tilberedte – ble solgt på fiskemarkedet i Wuhan. Kanskje slumset en person med hygienen: berørte ved avføringen og klødde seg i øyet. Ingen vet.

Men det er sannsynlig at viruset stammer fra flaggermusens guano eller avføring. Det var nemlig også i guano man først fant RaTG13.

Det som får forskerne til å klø seg i skjegget, er at matchen bare er 96 prosent, og at RaTG13s evne til å infisere mennesker ikke kommer i nærheten av den som ses hos SARS-Cov-2.

Flaggermusen er uskyldig til det motsatte er bevist. Men den er hovedmistenkt. Og nyere teorier peker på at den kan ha hatt to medsammensvorne.

Skjelldyr eller menneske var mellomvert

Pangoliner eller skjelldyr blir importert til Kina fra blant annet Malaysia og solgt illegalt på markeder - som Huanan-matmarket i Wuhan. Dyrets skjell brukes til fremstilling av tradisjonell kinesisk medisin.

© Shutterstock

For at RaTG13 kan bli SARS-Cov-2, må den mutere. Det kan den ha gjort i et menneske som ikke har merket sykdommens utvikling – angivelig flere måneder før utbruddet i desember 2019, er en teori.

En annen og mer sannsynlig teori går ut på at viruset har brukt skjelldyret som mellomvert.

Allerede i februar skrev den kinesiske regjeringens nyhetsbyrå Xinhua at skjelldyret var vert for et virus som matchet SARS-Cov-2 med hele 99 prosent.

Det ble senere kritisert. Forskere mener nemlig at matchen snarere ligger på 91 prosent.

Spike-proteinet ligner til forveksling

Til gjengjeld er skjelldyrets koronavirus – i motsetning til flaggermusens – veldig effektivt når det gjelder å infisere cellene våre, viser nyere forskning.

Det skyldes at spikeproteinet – fangarmene – hos de koronavirusene man har isolert fra skjelldyr, er 99 prosent identiske med de som gjør mennesker syke med Covid-19. Til sammenligning er flaggermusens, RaTG13, bare 77 prosent identisk.

Mye tyder altså på en kombinasjon, mener forskerne: Viruset stammer fra flaggermusen. Deretter har den infisert skjelldyret, som igjen har smittet en person med en mutert og kombinert versjon: SARS-Cov-2.