Danske helsemyndigheter offentliggjorde denne uken resultater for en klamydiavaksine. De første forsøkene på mennesker har vært svært positive.
Vaksinen ble testet på 35 kvinner, og alle utviklet senere antistoffer og spesialiserte hvite blodlegemer, T-celler, som var målrettet mot klamydia.
De produserte særlig antistoffet IgA i slimhinnene, og det stopper både virus og bakterier.
Sammen med slimhinnenes naturlige sekret danner IgA en type nett som fanger bakterier og virus og hindrer dem i å nå fram til de cellene de vil infisere. Dermed kan IgA stanse klamydia i de første stadiene.
En klamydiavaksine har vært på tegnebrettet i mange år, men bakterien er flink til å gjemme seg for immunsystemet. Den kan blant annet gå i en slags dvaletilstand.
På 1980-tallet fikk man imidlertid første gjennombrudd da man identifiserte et nøkkelprotein i bakteriens ytre skall, den såkalte overflatemembranen. Bakterien trenger proteinet for å infisere celler i kroppen, og det ga forskerne noe konkret å rette angrepene sine mot.
Likevel skulle det gå flere tiår før de klarte å lage den vaksinen som kanskje kan bety slutten for klamydia.
Nyoppdagede proteiner gir håp for gonorévaksine
Forskere ved Georgia State University i USA har nylig oppdaget en gruppe proteiner i gonorébakteriens overflatemembran lar den utvinne sink og jern fra det såkalte cal-proteinet i hvite blodlegemer.
Det vil si at når immunforsvarets celler går til angrep på gonorébakterien og forsøker å sulte den ut og ta livet av den, så serverer det faktisk et måltid til bakterien, som gjør det mulig for den å vokse og spre seg.
Gonorébakterien har altså utviklet en overlevelsesstrategi som snur immunforsvarets taktikk til sin fordel.
Sink og jern er avgjørende for at gonoré skal kunne overleve i kroppen, og derfor er oppdagelsen av stor betydning.
Forskerne håper på at de ved å målrette angrep på de nyoppdagede proteinene kan blokkere bakteriens mineralopptak og dermed utvikle en vaksine.
Immunterapi kan blokkere herpesutbrudd
Nye studier fra Yale University i USA viser gode resultater fra en type immunterapi som kalles «prime and pull»-metoden.
Såkalte systemiske vaksiner trigger først immunforsvaret, før en krem med stoffet imiquimod tiltrekker sterke immunceller, T-celler, til slimhinnene i det rammede området.
Forekomsten av tilbakevendende utbrudd falt drastisk, og forskere håper at videre forsøk på mennesker vil gi lignende resultater.
Det kan åpne for en såkalt terapeutisk vaksine. I motsetning til en preventiv vaksine stimulerer den immunforsvaret mot eksisterende sykdom.
Herpesvirus er en notorisk vanskelig nøtt å knekke, siden den setter seg fast i kroppens nerveceller og etablerer en permanent infeksjon noen ganger er aktiv, noen ganger latent.
Fra gjemmestedet i nervecellene bruker viruset et arsenal av proteiner som motvirker immunforsvaret, noe som gjør det ekstra vanskelig for kroppen å oppdage og angripe det.
Herpes kan derfor gå under kroppens radar og bli en permanent, uvelkommen gjest.