året som gikk i vitenskapens verden
Krig, krise og klimakaos. De dystre begivenhetene har stått i kø i 2022, men selv i mørke tider er det masse oppløftende nytt fra vitenskapens verden. Alle høydepunktene er samlet og flott presentert i årboken – bli med på en forrykende rundreise.
Vind og grønt hydrogen skal frigjøre oss fra Putins olje og gass
Nye energiøyer i Nordsjøen skal sikre grønn strøm til halvparten av europeerne.
En massiv satsing på klimavennlig hydrogen kan bidra til å gjøre Europa 100 prosent grønt og fritt for energiimport innen 2050.
Nordsjøen er havvindens Silicon Valley og har potensial til å bli hele Europas grønne kraftverk.
Det forblåste og grunne området kan ifølge forskernes beregninger generere rundt 212 gigawatt havvind – nok til å dekke elforbruket i det meste av Europa.
Og snart leverer ikke havmøllene bare strøm, men også fossilfritt drivstoff.
Et såkalt elektrolyseanlegg, som er innebygd i vindmøllen, gjør strømmen om til grønt hydrogen på stedet.
Via rørledninger sendes hydrogenet til land, der det kan fylles direkte på f.eks. busser. Men hydrogenet kan også videreforedles til klimanøytralt drivstoff til fly, skip og industri.
Kaldt vann ga monsterhaien voksesmerter
Megalodon patruljerte verdenshavene i en kontinuerlig jakt på hval.
Gapet var spekket med sagtakkede «slakterkniver» som daglig kvernet over ett tonn kjøtt.
Nå har forskerne oppdaget hemmeligheten bak monsterhaiens imponerende størrelse.
Og utenfor Antarktis har marinarkeologene gjort en stor oppdagelse: I dypet har de funnet det legendariske vraket av Endurance, som for over 100 år siden ble skjøvet ned av isen.
Skipet er et praktfullt monument over de oppdagelsesreisendes storhetstid.
Få hele historien i Illustrert Vitenskaps Årbok 2022
Superteleskopet ser tilbake på universets barndom
I januar puster ingeniører og astronomer lettet ut.
Det hittil kraftigste romteleskopet, James Webb, har foldet seg ut av puppen, og en ny astronomisk æra kan begynne.
Med sine infrarøde kameraer kan teleskopet skue helt tilbake til det kosmiske daggryet og avdekke universets dypeste hemmeligheter.
Superteleskopets speil er over fem ganger større enn speilet til Hubble-teleskopet og gir derfor langt mer detaljerte bilder – og når de første postkortene fra rommet når Jorden, er astronomene over seg av begeistring: Universet fremstår tydeligere enn noensinne.
I de neste tiårene vil teleskopet kretse rundt solen i en bane der det alltid befinner seg 1,5 mill. kilometer fra jorden.
Fra utkikksposten vender teleskopet ryggen både til solen og jorden, slik at det kan peke ut mot de fjerne himmellegemene som astronomene gjerne vil vite mer om.
Med sitt imponerende syn kan teleskopet stille knivskarpt inn på noen av universets aller første galakser, fortelle om eksotiske planeter som kretser rundt andre stjerner enn solen, og avsløre nyfødte stjernesystemer i Melkeveien. Dermed kan James Webb bl.a. hjelpe oss med å finne svar på når universets første stjerner og galakser oppstod, og hvordan de så ut.
Robotkirurg opererer helt uten hjelp fra mennesker
Å sy sammen to tarmstykker er et av de mest krevende kirurgiske inngrepene som finnes.
Selv den dyktigste lege rister unngåelig litt på hånden, noe som kan sette pasientens liv i fare.
Det blir ikke enklere av at tarmen – og annet mykt vev – beveger seg eller endrer form ved den minste berøring eller ved pustens bevegelser i kroppen.
Men for en nyutviklet robot er operasjonen en smal sak: Den såkalte STAR-roboten på Johns Hopkins University i USA har på egen hånd utført oppgaven med bravur.
I en rekke forsøk har roboten utført det kompliserte inngrepet på griser, og resultatet overgår alle forventninger: STAR opererer mer presist enn noe menneske og reduserer dermed risikoen for en lekkasje, som kan ha katastrofale konsekvenser for pasienten.
STAR skiller seg fra andre kirurgiske roboter ved å være helautomatisk.
Den planlegger arbeidet selv og kan justere planen løpende, for eksempel hvis det plutselig skulle oppstå uforutsette problemer på grunn av tarmens bevegelser.
Roboten er til og med forberedt på fremtiden: Den utfører kikhullskirurgi, som blir mer og mer utbredt, der inngrepene skjer skånsomt gjennom små hull uten at hele bukhulen åpnes.
Illustrert Vitenskaps årbok gir deg overblikket over de største vitenskapelige gjennombruddene i 2022!
Fremtidens supertog går på skinner
I Polen gjør ingeniørene seg klare til å sende tog ut på Europas jernbaner med svimlende 550 km/t.
Hurtigtogene er en hybrid mellom magnettog og vanlige tog og svever over sporet.
Selskapet Nevomos forslag til fremtidens transportteknologi går ut på å integrere en magnetbane i det eksisterende banenettet.
Dermed kan både vanlige tog med hjul og såkalte magrail-tog bruke banen.
I praksis skjer det ved at sporet forsynes med en tredje «skinne» med kraftige elektromagneter.
Ved hjelp av magnetisk frastøting mellom spor og tog løftes magrail-toget, slik at det svever et par centimeter over skinnene på en pute av magnetisme.
Prinsippet er det samme som når man prøver å sette to magnetiske nordpoler mot hverandre.
Ved første øyekast er Nevomos magrail-teknologi beslektet med de eksisterende maglev-togene, som i bl.a. Japan suser fra storby til storby med imponerende hastigheter.
Men maglev-togene – en sammentrekning av «magnetisk levitasjon» – kan ikke benytte vanlige skinner.
De krever et eget spor, noe som gjør byggearbeidet tidkrevende og anleggsutgiftene astronomiske. Med den nye løsningen smeltes de to togsystemene sammen, og dermed forbedres jernbaneinfrastrukturen.
En kjempestor fordel ved magrail-togene er at de beveger seg helt uten rullemotstand, noe som dels gjør det mulig å oppnå svært høye hastigheter, og dels minsker slitasjen på tog og bane.
Les alt om dette og andre gjennombrudd i Illustrert Vitenskaps Årbok 2022
Illustrert Vitenskaps Årbok 2022
Illustrert Vitenskaps store årbok gir deg et levende overblikk over hele året.
Gled deg til timevis med underholdning med årets mest lovende oppfinnelser, viktigste oppdagelser og største dramaer.
Boken bugner av tankevekkende artikler og fengende bilder, og du kan bl.a. lese om disse nyhetene:
- Jomfrutur: Historiens kraftigste rakett drar til månen
- Sabotasje i dypet: Nord Stream-rør springer lekk
- ABBA får digitale dobbeltgjengere
- Leger løser gåten om uhyggelige senskader etter korona
- Teknologi er den nye fotballstjernen
- Forskernes ville plan: Vi fryser polene på nytt
- Dyr med supersanser er menneskets allierte i krig
- Historisk bilde avslører Melkeveiens svarte hull
- Verdens største fly vil reise seg fra asken
- Fremtidens avfallsdeponi: Roboter tar søppelet
Bestill din årbok i dag og få en 2023-kalender med på kjøpet!
